Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Tror innbyggerne taper på kommunesammenslåing

Annonse fra Aksjonsgruppa Hva er poenget?

– Fordelene er ikke åpenbare nok, mener Stein Erik Lauvås fra Marker og Yngve Hågensen fra Spydeberg.

– Jeg er ikke prinsipielt imot kommunesammenslåinger, men jeg vil at folk skal få bestemme selv, forteller Yngve Hågensen.

Han sitter hjemme i stua på Grååsen i Spydeberg, etter å ha deltatt på en vellykket dugnad i borettslaget. Der var kommunesammenslåing et hett tema og Hågensen loddet stemningen blant beboerne.

– Alle jeg snakket med var usikre på hva kommunesammenslåing vil bety for Spydeberg. En slik usikkerhet tror jeg preger mange nå i forkant av folkeavstemningen, sier han.

Det er spesielt ulempene ved sammenslåing han mener er blitt skjøvet under teppet og gir et dårlig grunnlag før folkeavstemningen i Marker, Trøgstad og Spydeberg.

  – Det er ikke størrelse på kommunen som er avgjørende for politikken, det er viljen til å prioritere som er viktig. Den viljen har bært Spydeberg frem til det den er i dag og det bør vi forfølge, synes jeg, sier Yngve Hågensen.  

Artikkelen fortsetter under videoen.

Lars Johannessen og Vegard Slevigen fra Ungdommens Kulturhus i Ørje møter stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås (Ap).

Overser at folk flest er fornøyde

Hågensen, som har bodd i Spydeberg i 10 år, har ikke inntrykk av at kommunen kommer til å utvikle seg mer i 6k enn hva dagens kommune kan klare på egenhånd.

– Spydeberg er i dag en attraktiv kommune hvor folketallet stadig øker og jeg ser ikke at alternativet er så godt at det er verdt å bytte bort det sikre mot det usikre. Spørsmålet om hvorfor en sammenslåing er bedre for oss enn slik vi har det i dag er ikke blitt besvart, sier Hågensen og legger til:

– Det virker som folk flest er fornøyd slik det er i dag, og det ser ut til at politikerne som ønsker sammenslåing ikke ønsker å ta det inn over seg.

Jeg ser ikke at alternativet er så godt at det er verdt å bytte bort det sikre mot det usikre.

YNGVE HÅGENSEN, SPYDEBERG-BEBOER OG TIDLIGERE LO-LEDER

Folkeavstemningene viser laber interesse

At folk er fornøyd slik de har det, kan spores i folkeavstemningene som hittil er blitt avholdt i landet. Interessen for sammenslåing viser seg å være laber i de fleste kommunene. 

Avisen Klassekampen har i etterkant av disse folkeavstemningene omtalt resultatene som en supersmell for kommunalminister Jan-Tore Sanner.

– Dette er ikke en reform som folket har gått i gatene og ropt etter. Resultatet av det ser vi helt klart nå, sier Stein Erik Lauvås, stortingsrepresentant fra Østfold.

Mener innbyggerne får lavere stemme

En storkommune i Indre Østfold skal ha 9 formannskapsmedlemmer og 45 representanter i kommunestyret. Det betyr at 113 folkevalgte kvinner og menn vil forsvinne.

– Det går utvilsomt ut over lokaldemokratiet. En kommune er på mange måter limet og motoren i et lokalsamfunn, både for å igangsette frivilligheten, men også drive aktiv næringsutvikling. Vi må nok innse at den type nærhet man har i dag vil forsvinne ved en kommunesammenslåing, forteller Lauvås og fortsetter:

 I et nytt kommunestyre så vil for eksempel Marker som sådan bli tynt representert. Slik det er nå, har Marker en aktiv kommune med aktive lokalpolitikere, og det tror jeg er veldig verdifullt.

Lauvås understreker at endringene i en storkommune kanskje ikke merkes over natten, men han mener at utkanten over tid vil bli tappet for virksomhet.

– Et nytt kommunestyre vil selvsagt ta hensyn til utkanten, men satsningen og tyngden vil foregå i det nye kommunesenteret, sier han.

Dette er ikke en reform som folket har gått i gatene og ropt etter. Resultatet av det ser vi helt klart nå.

STEIN ERIK LAUVÅS, STORTINGSREPRESENTANT FRA ØSTFOLD

Artikkelen fortsetter under videoen.

Trude Johanne Svenneby, Trøgstadbeboer om Trøgstadheimen

Ingen tro på bedre økonomi

Lauvås er skeptisk til at det i intensjonssamtalene har blitt lovet satsninger i øst og vest. Stortingsrepresentanten mener det ikke står seg når virkeligheten slår til i storkommunen.

– Det har vært forsøkt solgt inn som ekstrapenger til kommunene i Indre Østfold, men virkeligheten er at med regjeringens forslag til inntektssystem vil man måtte kutte i budsjettene fra første dag. Grunnen til at de ønsker å fremstille det annerledes, er fordi de ønsker å tvinge fram en kommunesammenslåing, mener Lauvås.

Han vil ikke rosemale fremtiden ved å si at det er problemfritt å forbli som enkeltkommune, men han mener at både undersøkelser og historien står på Markers side.

 Undersøkelser viser at innbyggerne er mer fornøyd i mindre kommuner enn i storkommuner. Det er oppgaver i fremtiden som vil bli vanskelige, men historien har vist at vi stort sett har klart å løse de oppgavene på en god måte.

Lauvås: - Det har vært mye frem og tilbake

Lauvås, som er tidligere ordfører i Marker kommune,er selv over middels interessert i dette spørsmålet, men han synes debatten har vært vanskelig å følge.

– Kommunene har forhandlet på en, to og kanskje tre hender. Det har vært mye frem og tilbake, først er man enig, så uenig. Så var det en intensjonsavtale om 6k, deretter om 4k. Jeg tror sannelig min hatt dette har vært vanskelig for politikerne som har vært oppi dette også, for det er store og kompliserte spørsmål, så man skal vite hva man gjør, påpeker Lauvås.

Redaksjonen i Smaalenenes Avis har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet