Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Askims mest allsidige bygg?

Annonse fra AFB Eiendom

I tidens løp har Ruigården huset det meste - fra platebutikk til mediehus, arrest og sjekkested.

AFB Eiendom AS

Eier bygg i Askim, Mysen og Spydeberg.

De største leietakerne er: Politiet, Posten, Skatt Øst, Fossum kollektivet, Frivilligsentralen, Askim kommune, Nordic Academy, People4you, Askim Garnhus, Askim Dental, Flygger, Indre Østfold Reisebyrå, med flere.


- Historie? Ja, i Askim er det fryktelig mye historie. Det er det også her i bygget bak oss, forteller Tor Idland, der han sitter utenfor Ruigården sammen med Tormod Melnæs fra AFB Eiendom. Sistnevnte leier ut bygget til dagens aktører.

- Da jeg vokste opp her som guttunge så det helt annerledes ut, forteller Tor Idland, som er mangeårig leder i Askim historielag og tidligere mediemann.

Idland minnes hvordan det var å komme på jobb i mediehuset en mandag morgen, i samme bygg som politiet holdt hus.  

- Da jeg begynte å jobbe her så var det Østfold-posten, politi, lensmann, sivilforsvar og en frisør, forteller han til Tormod og legger til:

- Det var arrest i kjelleren og stadig vekk kunne vi treffe på de som hadde vært der i helga. Mandag morgen ble de sluppet fri, humrer Idland.

Fikk varige musikkopplevelser på hjørnet

Lunds platebutikk på hjørnet var ikke bare en viktig kilde til den seneste, råtøffe musikken, de solgte også instrumenter og annet musikkutstyr.

- Da jeg var guttunge husker jeg jeg fikk penger av foreldrene mine til å kjøpe platespiller i plastikk der, sier Idland.

- Hva var favorittmusikken da?, spør Tormod ivrig.

- Da spilte vi Beatles og Rolling Stones på sånne små EP-plater som vi hadde. Nå er det mange år siden de la ned musikkforretningen, men det er gode minner. Hele huset på hjørnet forsvant faktisk med utbyggingen av Ruigården på 70-tallet, minner Idland om.

Kjærlige blikk og stilledans på "Johanna"

Den allsidige Ruigården har tilfredsstilt mange behov gjennom årene. Etter 1970 begynte Rui sin kolonialforretning i første etasje, og det ble også urmaker og kiosk der. Fra midten av 70-tallet var det også mye romantikk i huset, på hele byens café og utested "Johanna".

- Ja, på "Johanna" tror jeg det ble dannet mang et par. Det var et sted som alle visste hvor var, forteller Tormod Melnæs.

- Det var jo kjent som et samlingssted her i sentrum, med mat, dans og musikk, tilføyer Tor.

Ny tid

Da bygget brant i påsken 2003 fulgte en omfattende renovering. I dag er lokalene for det meste gjort om til kontorer, men likefullt skapes det nye minner hos spennende aktører her hver eneste dag. 

Blant dem er en markedsavdeling som er ansvarlig for Birkenmagasinet og messer i den forbindelse.

- For oss er det viktig at leietakerne våre føler at vi er der for dem og at vi er en solid og seriøs aktør i leiemarkedet, forteller Melnæs.

Øverst på agendaen er det å være imøtekommende mot leietakerne og at de skal få kvalitet for pengene. 

- Jeg tenker ofte på alle de menneskene som hver dag bruker byggene våre og har nytte av dem, sier Tormod og nevner den nye politistasjonen, Skatt Øst og Frivillighetssentralens lokaler som eksempler.

- Hvem som eier et bygg er ikke noe man tenker mye på når man er innom, men det er også litt av poenget. Det skal være uproblematisk for de som bruker byggene. For det er nemlig kvalitetsstempelet, avslutter Melnæs.

Redaksjonen i Smaalenenes Avis har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet