Familien bor på gården Sandtorp øvre, en halvmil sør for Ørje. De eier dessuten 400 mål skog og noe jord på småbruket Nordre Botten, innerst i Bottenvika ved Otteid. Til eiendommen hører også et område ved Gysbu, på vestbredden av Østre Otteidvika i Store Le.

Etter at Kristin og Jens Håkon Bjerke kjøpte eiendommen for noen år siden, har en idé formet seg stadig sterkere hos dem. Nå har Haldenvassdragets Kanalselskap vedtatt å sette i gang et forprosjekt.

Stikkordet er båtoverføring på jernbanevogner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sommerjobb som lokomotivfører?

I kjølvannet av storstilte vyer for slusing av båter langs Otteidkanalen over Skinnarbutjern, gir man seg i kast med et tilsynelatende noe mindre ambisiøst prosjekt en kilometer lenger sør.

– Det er fortsatt på idéstadiet, men det kunne ha vært grådig moro å få til dette, sier ekteparet Bjerke til Smaalenenes Avis.

Sønnen John Einar (snart 16 år) er enig. Han ser lyst på muligheten for å få seg sommerjobb med å frakte fritidsbåter mellom Gysbu og Botten.

– Som lokomotivfører, sier han med et smil.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra 1948 og i tiårene frem til fløtingen ble avviklet, ble tømmeret fraktet med lastebil mellom Gysbu og Botten. En kranvinsj som ble bygd ved bredden av Store Le i etterkrigsårene, står fremdeles.

Men historien begynner ikke der.

Hestejernbane

Det historiske utgangspunktet for dagens nyfødte prosjekt er den gamle hestejernbanen som ble anlagt over det smaleste eidet mellom de to vassdragene. Året var 1825. (Se faktaramme nederst i saken.)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gjøsbubanen, som den ble kalt, skal ha vært den tredje strekningen med jernbane som ble bygd i Norge. Den var cirka 1,2 kilometer lang. Otteid-området forbindes i dag først og fremst med båtferie, campingturisme og noe landbruk, men en gang i tiden var det preget av industriell og hektisk næringsvirksomhet knyttet til tømmerfløtingen, både gjennom Otteidkanalen og langs Gjøsbubanen.

Begge anleggene ble tatt i bruk i årene 1825-27.

– Det var en viss konkurranse mellom de to, forteller Jens Håkon Bjerke, som har lest seg grundig opp på historien.

– Antagelig har de drevet og slepekjørt tømmer over her siden 1500-tallet. Men den første kontrakten vi finner er fra 1825, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjonær dampmaskin», leser vi på lokalhistoriewiki.no. Etter hvert ble banen modernisert og drevet av to lokomobiler, som var utstyrt med vinsj og plassert ved banens høyeste punkt.

Gjøsbubanen ble for umoderne, trafikken avtok, og i 1926 var det slutt. Bilen overtok for banen. Anlegget lå urørt til det ble kjøpt av Saugbrugsforeningen i 1948. Sviller og skinner er forlengst fjernet, men veien følger i all hovedsak den gamle jernbanetraseen.

Ser potensialet

Nå håper familien Bjerke at en nybygd jernbane skal gjøre området attraktivt for turister – spesielt for båtfolket. En båtoverføring mellom de to store grensevassdragene kan bli en betydelig attraksjon, mener grunneierne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi har sett dette som en mulighet siden vi kjøpte eiendommen for noen år siden. Det har tidligere vært snakk om å frakte båter med traktor og henger over her, men det er noe med den spesielle jernbanehistorien som lokker, sier Jens Håkon Bjerke, og minner om at det er ferdig regulert til servicehus og campinghytter i området ved Botten.

– Veldig spennende. Det har vært snakket om i mange år, og en slik overføring er noe som har vært savnet av båtfolket både på norsk og svensk side, supplerer Kristin Bjerke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De tror jernbanen kan være på plass i løpet av noen få år hvis det er vilje til det fra sentralt hold.

– Det er realistisk å få til, men dette prosjektet vil aldri kunne bære seg sjøl uten en del subsidiering, tror Jens Håkon.

– Hvordan kommer dere til å være involvert, bortsett fra å avgi grunn?

– Det har ikke vært pratet om, dette er jo helt på idéstadiet. Vi stiller oss veldig positive og synes det hadde vært moro å få til noe.

– Hva med beliggenheten? Botten er mer i bakevja enn Vestre Otteid, hvor det er skissert både sluse og turistplattform nær fylkesveien ...

– Jeg tror det vil være mer effektiv transport av båter her enn gjennom Skinnarbutjern. Du får riktignok ikke sluseopplevelsen, men når båtturistene har kjørt runden om Vänern har de kanskje opplevd nok slusing. Det får de jo også mer av i Haldenvassdraget. En båtoverføring på bane her ved Botten kan bli en annerledes og attraktiv opplevelse, sier Jens Håkon og legger til:

– Ja, det er litt i bakevja, men det er stille og fint og ofte pent vær her inne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Dere er ikke redde for at båteierne vil rynke på nesa over å laste dyre farkoster opp på en jernbanevogn?

– Det må foregå på en skånsom måte. Dessuten er alle båter skapt over vannflata, ler Jens Håkon Bjerke.

Nå ser familien fram til å være med og dytte på litt:

– Vi håper at vi kan bli med på hele prosjektet, på et eller annet vis.

Starter forprosjekt

Grunneierne får ryggdekning av både Haldenvassdragets Kanalselskap, Regionalpark Haldenkanalen, Indre Østfold regionråd og Grensekomiteen Värmland-Østfold. Det har vært møter om saken, og et første skritt er tatt.

– Båtoverføring på jernbane er absolutt et veldig interessant prosjekt. Når vi har grunneiere som er positive, har vi valgt å sette inn litt ressurser for å finne ut hvor realistisk det er å gjenskape jernbanen der den gamle gikk. Kostnadsmessig vil dette også ligge på et langt lavere nivå enn det store prosjektet med sluser i Otteidkanalen, sier Terje Kristiansen, daglig leder i Haldenvassdragets Kanalselskap.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han opplyser at kanalselskapet har engasjert sivilingeniør Nils Christian Hagen i Stål-consult AS i Kristiansand til å lage et forprosjekt. Samtidig understreker han at Otteidkanalen ikke er skrinlagt.

– Det er ikke riktig å si at det prosjektet er lagt helt dødt, det får tiden vise. Men nå ser vi det som mest realistisk å få til en båtoverføring på bane mellom Gysbu og Botten, plassert ved siden av dagens vei. Et lignende prosjekt er i gang ved Kolstadfoss mellom innsjøene Mjermen og Setten i Aurskog-Høland, sier Terje Kristiansen.

En viktig samarbeidspartner er Regionalpark Haldenkanalen, hvor Vidar Østenby er daglig leder. Han peker på at en båtoverføring ved Otteid er noe de har jobbet med lenge, sammen med kanalselskapet.

– Vår styreleder Trygve Tamburstuen er kjempeopptatt av dette, og det er en av våre mest prioriterte arbeidsoppgaver fremover, sier Østenby.

Unaas: – Spektakulært

– Dette støtter vi opp om, sier Erik Unaas på vegne av Indre Østfold regionråd.

Unaas er koordinator for regionalt arbeid i Indre Østfold-regionen, som består av kommunene Indre Østfold, Marker, Skiptvet og Rakkestad. Han har tidligere vært entusiastisk til ideen om å bygge ut Otteidkanalen som et stort trekkplaster for hele regionen. Nå mener han en båtoverføring på jernbane kan bli like spektakulært som å sluse båtene mellom vassdragene.

– Det er dessuten et prosjekt som kan være enklere og raskere å få realisert, sier Unaas, som beskriver seg selv som en stor jernbane-entusiast.

Mens man med Otteidkanalen kan se for seg kostnader i hundremillioners-klassen, er det gjort et investeringsestimat på 15-20 millioner kroner for jernbane mellom Gysbu og Botten, ifølge Unaas.

Han slår fast at hvis man går for jernbane-alternativet, må den andre utredningen legges på is. Det er ikke realistisk å få til begge deler. Han tror uansett Indre Østfold vil bli en stor turistattraksjon rikere.

– Tenk om vi kunne klare å få jernbanen ferdig til 200-årsjubileet for åpningen av Gysbubanen i 2025, sier Erik Unaas.

FAKTA

Gjøsbubanen

  • Hestejernbane bygd i 1825 fra gården Gjøsbu ved Store Le til gården Botten ved Øymarksjøen.
  • Lengde: Cirka 1.200 meter.
  • Banen var svært primitiv, og skinnene besto av grovt tilhogde trestokker med jernbeslag. Sporvidden var fastsatt til 762 mm (0,76 meter) med svært store variasjoner. Det var sterk stigning opp fra Store Le, over et høydedrag, og så i enda sterkere fall ned mot Øymarksjøen. Transportevnen var svært beskjeden, og det måtte ofte kjøres både dag og natt.
  • I 1884 ble omfattende moderniseringsarbeider igangsatt. De gamle trestokkene ble skiftet ut med skinner i støpejern, og sporvidden økte til nesten meteren, 950 mm. Det ble anskaffet cirka 10 boggivogner som hver kunne ta cirka 4 tonn last.
  • Planer om å benytte damplokomotiver ble oppgitt på grunn av stigningene. Isteden ble det anskaffet to lokomobiler, som var utstyrt med vinsj og plassert ved banens høyeste punkt.
  • I 1926 ble banen nedlagt.

Kilde: «Gjøsbubanen 1825-1926», artikkel av Ulf Berntsen i jernbanebladet «På sporet», 1973.

LES OGSÅ: Slik kan den nye, store turist-attraksjonen i Indre Østfold bli – se video av fremtidens kanal

LES OGSÅ: Båtfolket håper det blir åpnet for ferdsel mellom de to vassdragene: – Turistverdien vil være enorm

LES OGSÅ: Jens jobber med å få til en hyttelandsby – nå håper han å få ja til de spesielle planene