Vi har foretatt en usosial justering av husleia for de kommunale boligene våre – og det gjør vondt

Frustrasjon over økte husleiepriser for kommunale boliger

«Dersom vi ikke tar ut i full KPI-økning er dette inntekter vi mister for all fremtid. Over tid blir det mange millioner av dette.»

Mer om det litt lenger ned.

De av innbyggerne våre som av økonomiske, helsemessige eller sosiale årsaker ikke har mulighet til å skaffe seg egen bolig, har rett på kommunal bolig. På Indre Østfold kommunes hjemmesider kan vi lese at «Dette er boliger for vanskeligstilte, eldre over 60 år og bolig med bistand. Ordningen med kommunale boliger er sterkt behovsprøvd, og skal primært prioriteres til vanskeligstilte på boligmarkedet.» Kommunale boliger skal om mulig være en midlertidig løsning, og målet er at leietakerne skal få kjøpt seg bolig ved hjelp av startlån eller andre løsninger.

Ifølge husleieloven kan kommunen justere husleien hvert år i tråd med konsumprisindeksen (KPI), og det er politikerne som endelig vedtar dette i budsjettbehandlingen. I 2021 økte kommunen husleia med 1,7 prosent og i 2022 med 2,7 prosent. For 2023 har vi vedtatt å øke leia med 7,5%, som tilsvarer mellom 600 og 1000 kroner i økt leie per måned. Den økte husleia vil ikke føre til økt bostøtte.

«Matvareprisene var den viktigste forklaringen til den høye veksten i KPI siste tolv måneder» (SSB). Strøm og drivstoff er også viktige faktorer. Samtidig har kjøpekraften vår blitt betydelig redusert, og «De økte utgiftene rammer de som har lavest inntekt noe mer enn de andre. I denne gruppen er det også mange som allerede lever på et stramt budsjett, som gjør det vanskeligere å kutte forbruket» (SSB). Økte priser på basisvarer som mat og strøm er dermed en årsak til økte husleiepriser for sårbare grupper.

Da er vi inne i en ond sirkel, men det store flertallet (minus SV, Mdg og R) i kommunestyret valgte å justere husleia for de kommunale boligene med 7,5% under budsjettbehandlingen i desember. Dette er en historisk økning, og problematisk av åpenbare grunner. I utleieboligene våre bor det personer med ulik betalingsevne, men alle får lik økning i husleie.

Barnefamilier, flyktninger, bostedsløse, mennesker med rus og psykiatriproblemer, mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og eldre. Vi dytter de med dårlig råd inn i fattigdom. Og det å kunne spare til egen bolig, blir enda vanskeligere. Jeg minner om at vi bor i en kommune med allerede store levekårsutfordringer.

En sak er at vedtaket ikke er bra, men SV savner også selve debatten rundt justeringen av husleien. At vi ikke drøftet hvordan dette kan slå ut for leietakerne i våre 600+ utleieboliger. At vi blindt bare satte opp leien, uten en skikkelig vurdering. Det er frustrerende og uforståelig. Politikerne visste hvilken ekstraregning dette vil gi.

Vi kunne ha vurdert 2% økning eller 3%. Eller 0% som var SVs forslag for det spesielle dyrtidsåret 2023. Men som det ble sagt av representanten fra Senterpartiet under behandlingen i formannskapet: «Dersom vi ikke tar ut i full KPI-økning er dette inntekter vi mister for all fremtid. Over tid blir det mange millioner av dette.» Godt de som bor i våre kommunale utleieboliger har massevis av millioner, da.

Vi skal ikke glemme å sikre midler til vedlikehold av boligene våre. Vi har et bra boligkontor som er opptatt av å tilby bolig som leietakerne er fornøyde med. Det er viktig med god standard og gode boforhold.

Denne saken handler ikke om eiendomsskatt. Men etter at Indre Østfolds økte husleier ble omtalt i Klassekampen tidligere denne uka, ble SV lokalt utfordret på temaet av representanter fra AP. For det første: Innføring av eiendomsskatt og å øke husleia i tråd med KPI på 7,5% har ingen sammenheng.

Men la oss benytte sjansen og dra tankerekken litt lenger: Da Arbeiderpartiet kickstartet valgkampen i lokalavisa i høst, var kampen mot eiendomsskatt en av hovedsakene. SV har regnet på en potensiell innføring av eiendomsskatt helt uavhengig av denne saken, og anslått 125 kroner per måned i eiendomsskatt for de med boliger med verdi over 5 millioner i 2024, og opp mot 250 kroner i 2025.

Vi hører ikke samme kamprop fra Arbeiderpartiet når prisen på de kommunale boligene økes med opptil 1000 kr i måneden. Arbeiderpartiet tar kampen for 125 kroner i måneden for huseiere med bolig verdt 5 millioner+, men ikke for de nederst ved bordet som får 1000 kroner i økt husleie.

Huseiere har flere fordeler i motsetning til de som leier, som solid verdi i eiendom (en verdi som stadig øker og som kan selges med fortjeneste) og gunstige skattefordeler (staten subsidierer). Hvor ble det av «de bredeste skuldre skal bære de tyngste byrder»?

Ingen har lyst på økte eller flere utgifter nå – aller minst de som allerede har det knappest. Vi har foretatt en usosial justering av husleia for de kommunale boligene våre. Og det gjør vondt.