Målbevisst drillpike

I drømmeposisjon: I 11 år har Susanne Rekdal jobbet mot å bli tambur                       major. Siden nyttår har rollen vært hennes.

I drømmeposisjon: I 11 år har Susanne Rekdal jobbet mot å bli tambur major. Siden nyttår har rollen vært hennes.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Susanne Rekdahl (17) har drillet i 11 år, og nådd målet om å bli tamburmajor. Nå satser Askim-jenta enda høyere.

DEL

– Når begynte du med drilling?

– Jeg begynte å drille i 2005, da jeg var seks år gammel. Det pleide å være to korps i Askim, og jeg begynte på det som trente nærmest meg. Etter et par år slo vi oss sammen og ble Askim pike- og guttekorps, og der har jeg drillet siden.

– Hvorfor begynte du med drilling?

– Jeg hadde en god venninne som drev med drilling. En dag var jeg med henne på trening, og dagen etterpå begynte jeg.

– Hva er det beste med drilling?

– Det aller beste med drilling for meg er mestringsfølelsen. Det å vite at det er ikke så mange som kan det, men jeg er en av dem som faktisk vet hvordan man driller. Det er godt å vite at jeg også har noe jeg er god på.

– Har du et mål?

– Jeg hadde et mål i veldig lang tid om å bli tamburmajor, og det har jeg nådd nå. Videre satser jeg på konkurranser. Jeg ønsker å komme enda lenger i konkurransene jeg deltar i. Derfor har jeg planlagt å bytte korps til Spydeberg skolekorps, hvor mulighetene for å utvikle meg er enda større. Her får jeg gjort mer av det jeg ønsker.

– Hvor mange konkurranser har du deltatt i?

– Vi har deltatt i fire konkurranser til nå. Alle har gått ganske bra, men i Askim fokuserer vi mest på konserter og gateprogram.

– Hva er det største du har oppnådd?

– Det største korpset har oppnådd må være å komme på 1. plass i Østlandsmesterskapet. Det var utrolig morsomt.

– Hvor ofte trener du?

– Både korpset og drillen har trening hver mandag. Før konserter øver vi mye sammen med korpset, men ellers blir det mye for oss selv. Før viktige opptredener eller konkurranser er det ikke sjelden at vi øver fire eller fem ganger i uka. Treningstidene avhenger av programmet vårt. Før 17. mai har vi flere utetreninger sammen med korpset. På denne tiden får vi vist oss frem, selv om 17. mai er en veldig slitsom og hektisk dag. I tillegg til dette jobber jeg som drilltrener.

– Hvordan er rollen som tamburmajor?

– Det beste med å være drillpike er jo å bli tamburmajor. I den rollen er det du som har gått lengst, du som har mest erfaring og du som leder hele korpset. En tamburmajor bestemmer når korpset skal begynne å marsjere, stå i rett og begynne å spille. Det er noe jeg har hatt lyst til å gjøre helt siden jeg begynte med drilling. Tamburmajoren har ansvaret.

– Er det noen ganger skummelt med så mye ansvar?

– Tvert imot synes jeg at ansvaret som tamburmajor er gøy. Før første gangen gledet jeg meg masse, og det begynner å bli en stund siden nå. Det kan være litt skummelt å gå foran hvis jeg er usikker på løypa, men ellers går det helt fint.

– Når begynte du å jobbe som drilltrener?

– Jeg begynte som trener i Ski. Det var i 2014 sammen med Pia Siggerud. Der jobbet vi i ett og et halvt år før vi måtte slutte. Det var dessverre for få drillpiker, og måtte legge ned. Etter dette fikk vi en henvendelse fra Langhus skolekorps, som hadde hørt om oss fra Ski. Siden det har jeg trent dem.

– Hva inngår i jobben?

– Som trener går det meste av arbeidet ut på å lære bort grunnleggende drill. Svært mange av dem er helt på nybegynnerstadiet. Det er utrolig givende å se hvor mye de forbedrer seg på kort tid. De utvikler et stort engasjement, som er veldig smittende. Jeg får en stolthetsfølelse hver gang jeg ser dem opptre. Jeg og Pia utformer også koreografiene deres sammen.

– Er jobben som drilltrener noe du vil fortsette med?

– Jeg skjønner jo at jeg ikke kan fortsette med jobben for alltid, men det er noe jeg vil fortsette med så lenge som mulig. Jeg regner med å slutte når jeg er ferdig med videregående og skal flytte for å studere.

– Hvordan har du samlet alle medaljene dine?

– Vi får medaljer fra alle konkurranser og stevner vi er med på. I 2014 var det hundreårsjubileet til korpset, og det feiret vi med en tur til Italia. Her var vi på en festival hvor vi fikk en medalje. Den turen var et av høydepunktene for meg som driller. Vi dro den første uka i sommerferien, og hadde det utrolig gøy. Gruppa ble mye mer sammensveiset i etterkant. De resterende medaljene er fra samlinger. Disse er vi med på et par ganger i året.

– Ser du på drilling som en lag-sport?

– Det er et veldig stort samhold i gruppa. På turer sitter vi alle sammen på et rom og ser på film eller snakker sammen. Vi har ikke så mange soloer, vi gjør ting sammen, og alle er avhengige av hverandre. Vi fokuserer på å ha med oss alle, og er på denne måten et lag. Dersom en av oss mangler på trening, går det utover alle sammen.

Fakta

  • Navn: Susanne Rekdahl
  • Alder: 17 år.
  • Hobby: Drilling og lesing.
  • Yndlingsrett: Sushi.
  • Familie: Mor, far, lillesøster, storesøster

Artikkeltags