Skogbruk og biomangfold i Østfold

Skog dekker 38 % av Norge og nærmere 70 % av Østfold. Samtidig som det blir mer eldre skog i Norge, minsker arealet med gammel naturskog raskt. Forklaringen på dette er at andelen gammel kulturskog øker, mens den gamle naturskogen, som aldri har vært flatehogd, hogges i raskt tempo. På landsbasis er hele 70 % av den produktive skogen flatehogd minst én gang, mens i Østfold har 87 % vært flatehogd minst én gang.

Skog er leveområde for ca 60 % av alle kjente arter i Norge. Av de 10 mest tallrike hekkefuglene i Norge, er 8 arter tilknyttet skog. Halvparten av de rødlistede artene lever i skogen og 84 % av dem i gammel skog, hvor mange er avhengig av døde trær.

I årene 1950-93 forsvant om lag 180 km2 myr og sumpskog i Østfold pga. grøfting. De 4,6 % av arealet som var myrmark i 1970, ble altså halvert til 2,2 % i løpet vel 40 år. Omfattende grøfting av myr og sumpskog har dessuten ført til en kraftig økning i nedbrytningen av torv og frigjøring av CO2 og metan.

Naturindeks for Norge 2020 er laget for å si noe om tilstanden og utviklingen for biologisk mangfold i Norge. Her brukes 260 indikatorer for å vurdere ulike naturmiljøer. Skog fikk laveste indeksverdi (0,41) av de 7 hovednaturmiljøene, der grenseverdien for god tilstand er satt til 0,60. Dette er en klar indikator på at skogbruket, slik det utføres i dag, er i sterk konflikt med målsetningen om å bevare biologisk mangfold.

Den viktigste negative påvirkningen på biomangfoldet er bestandsskogbruk med flatehogst, med relativt kort omløpstid fra planting til hogst. Dette endrer skogens treslags- og alderssammensetning, og særlig leveområder knyttet til gamle trær og død ved blir få. Veibygging som splitter opp skogsarealene, samt hogst av de siste arealer med gammel naturskog, gjør at det nå er veldig vanskelig å nå Stortingets målsetning om 10 % vern av representative skogstyper i Østfold.

Etter 2004 er så godt som alt skogvern i Norge gjennomført ved frivillig vern (FV), dvs. at grunneiere frivillig tilbyr potensielle vernearealer til staten. Grunneier forblir fortsatt eier av skogen, men kan ikke lenger hogge i den. Skogerstatningen fra staten er svært god og den er dessuten skattefri. Jakt, fiske og friluftsliv kan fortsette som før. Ordningen har ført til mange både små og store skogvernområder i Østfold, og vernearealet økte betraktelig frem til 2020.

I Norge er 5,2 % av skogen vernet, mens for Østfold er tallet 4,5 %, og det er en utfordring at det nå tilbys alt for få verneverdige områder fra skogeiersiden i Østfold.

Ulempene med dagens frivilligvern er at mange områder med betydelige verneverdier ikke blir tilbudt for vern, og at mange mindre arealer og skog med relativt lav verneverdi ofte blir vernet i stedet. Her bærer skogbruksnæringen et stort ansvar da det er de som er tillagt ansvaret for å motivere grunneiere slik at de viktige områdene kan tilbys vernet.

Et ansvar de totalt har sviktet, da de i stedet trenerer og til dels motarbeider skogvernet, til tross for at skognæringen får mange millioner i året for å ta fram skog som bør vernes. Regjeringen må nå instruere næringen til å ta dette ansvaret på alvor.

Nåværende regjering har i tillegg redusert bevilgninger til skogerstatning (initiert av Sp), så nå må mange skogeiere kanskje vente lenge på å få utbetalt erstatning. Men dagens vernetempo vil det ta minst 50 år før vi når Stortingets mål om at 10 % av skogarealet skal være vernet. Jo lenger tid som går før 10 % målet nås, desto dårligere kvalitet vil verneområdene få, da store arealer med gammel verneverdig skog hogges hvert år som går.

Skogbruket fremhever deres bidrag til «det grønne skiftet» og fra «svart – til grønt karbon». Mer karbon bindes i skogen pga. økt skogvolum, synspunkter som støtter opp under mer avvirkning. Men når skogen hogges frigjøres svært mye karbon ved nedbrytning av røtter, hogstavfall (topp, kvist) og av store mengder sopptråder i jordsmonnet.

Minst ¾ av karbonet som lagres i norsk skog, ligger under jorda i flg. Norsk institutt for naturforskning (NINA 2020). Når skogen hogges, frigjøres mye av karbonet som er bundet i jorda, og bidrar til økt utslipp av karbondioksid. Så dette regnestykket er langt fra så klart som skognæringen hevder.

Grunneiere er tilbudt millioner for å verne skog frivillig – nå står ordningen i fare