Selma (14) og Jenny (11) må leve som i 1853: – Det er like moro hvert år

Artikkelen er over 1 år gammel

De tresker med skiru og maler korn til grauten på steinkverna. De lever som i 1853.

DEL

TRØGSTAD: Ingenting er heller som kvitost man har ysta sjøl mener Selma Frøshaug Aler (14) fra Mysen. For tredje gang deltar hun på Anno 1853, den populære sommerleiren på Trøgstad bygdemuseum. Ikke er hun spesielt historieinteressert heller.

– Nei, jeg bare elsker stemningen som det blir her, sier hun.

Det er hun ikke alene om, de 25 plassene på leiren blir revet bort den dagen påmeldingen starter.

– Det er like moro hvert år, en fantastisk trivelig gjeng som dukker opp her for å leve som de gjorde i 1853, sier Rune Strønes.

Han er styreleder på museet og har rollen som far i Anno.

LES OGSÅ: Interessen var enorm da Helena (38) etterlyste løv som tilleggsfôr til hestene

Lærte lauving

I år har det vært fint vær under barnas museumsdager, men den som skal lære sjølberging må også innse at hadde de levd i 1853 ville hungersnøden stått og ventet på dem til høsten.

Gjerde: Eivind Sletner viser Oda Sletmo hvordan man lager en skigard.

Gjerde: Eivind Sletner viser Oda Sletmo hvordan man lager en skigard. Foto:

– Det var lite både av poteter og blåbær, men litt bringebær har vi funnet, sier Jenny Østby Skaar. Hun kommer fra Lørenskog, men har hytte ved Øyeren og bestemor i Båstad.

– I går hadde vi spikking, og da lærte vi å ta vare på lauvet til kaniner og sauer, forklarer hun videre.

Dagene er fullstappet med aktiviteter.

– Ja, vi har plukka egg, bakt lomper og flatbrød, kinna smør, ysta ost og laga middag. I dag var det steikt flesk og kålrotstappe, forteller Selma.

LES OGSÅ: Lars-Kristian (28) kjøpte sin første Gråtass for konfirmasjonspengene – i dag har han eget museum

Levende historie

For et barn i 1853 starter dagen med morramat kl. 07.00, og kl. 09.00 er det dugurd. Da blir Anno-grauten servert.

Tresking: Selma Frøshaug Aler, Gabriel Tollerud Stirling, Jenny Østby Skaar, Thomas Næss og Paul Fredrik Michelet har samlet en fin haug med kornband. – Vi tresket med skiru, forteller Selma.

Tresking: Selma Frøshaug Aler, Gabriel Tollerud Stirling, Jenny Østby Skaar, Thomas Næss og Paul Fredrik Michelet har samlet en fin haug med kornband. – Vi tresket med skiru, forteller Selma. Foto:

– Det er en graut av kveite og rug som ungene har malt sjøl på steinkverna. Det er et stasmåltid, overraskende nok, sier Rune Strønes.

Han er svært glad for at Anno 1853 er blitt så populært.

– Her får ungene kjenne fortida på kroppen. De får skjære seg litt og banke seg litt på tommelen. De som brukte disse tinga og bodde i disse husa er jo ikke med og kan fortelle lenger, så ting og bygg forteller sin historie. Det er en flott måte å formidle den lokale kulturen på, sier Strønes, som bare kunne ønske seg at det var plass til mange flere på leir på Trøgstad bygdemuseum.

Artikkeltags