Det gamle huset skulle rives – men Rune så hvor spesielt det faktisk er

Rune Strønes viser at deler av grunnmuren allerede er plukket fra hverandre for å ordne setningskadene i bygget. Panelet på baksiden er også fjernet for å forsterke deler av bærekonstruksjonen.

Rune Strønes viser at deler av grunnmuren allerede er plukket fra hverandre for å ordne setningskadene i bygget. Panelet på baksiden er også fjernet for å forsterke deler av bærekonstruksjonen. Foto:

Rune Strønes mener folk i Indre Østfold er skrekkelig dårlige til å søke om støtte til å bevare kulturminner. – Mange private eiere tenker nok ikke på at de er i besittelse av et interessant kulturminne.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

TRØGSTAD: På gården Fagerås i Trøgstad står et gammelt bryggerhus fra 1800-tallet på tunet. Det har fått nytt tak fra dugnadsarbeid i fjor, men grunnmuren og veggene bærer tydelig preg av tidens tann. Det som ikke er så lett å se med det blotte øyet, er hvor spesielt dette bryggerhuset faktisk er. Da bonden tenkte å rive bygget, kom Rune Strønes for å ta en titt. Og godt var det.

– Jeg ble veldig interessert da jeg så på bindingsverket. Det er laget med en byggeteknikk som er unik for Indre Østfold, og som ikke finnes så mange steder ellers i landet, forteller Rune Strønes, som blant annet sitter i styret i Fortidsminneforeningen i Østfold.

250.000 kroner

– Bindingsverket er murt med ubrent leirstein. Altså murstein som er rå, men tørket. Kulturminnefondet syntes bryggerhuset var et godt eksempel på denne byggeteknikken, for få er i så god stand som bygget på Fagerås.

Det fikk Strønes til å søke om midler fra Kulturminnefondet for å restaurere bryggerhuset, og ta vare på den gamle byggeteknikken.

Et par måneder senere er 250.000 kroner på plass, og en tømrer fra Slitu er godt i gang med å bytte ut det som har råteskader i bindingsverket, og en kar fra Eidsberg reparerer setningsskadene i grunnmuren.

LES OGSÅ: Milliondryss til gamle bygninger – disse får penger

Rune Strønes ble rimelig interessert da han så at bryggerhuset ikke var laftet, som var vanlig på 1800-tallet, men heller hadde et uvanlig innhold i veggene.

Rune Strønes ble rimelig interessert da han så at bryggerhuset ikke var laftet, som var vanlig på 1800-tallet, men heller hadde et uvanlig innhold i veggene. Foto:

Få indre østfoldinger søker

Til sammen har Kulturminnefondet gitt nesten 1,3 millioner kroner til bevaring av kulturminner i Indre Østfold i år. Likevel mener Strønes det er altfor få indre østfoldinger som søker om midler til å restaurere kulturminner, sammenlignet med resten av landet.

– Indre østfoldinger er skrekkelig dårlige til å søke. Mange private eiere tenker nok ikke på at de er i besittelse av et interessant kulturminne. Det trenger ikke å være noe gammelt for å få støtte fra staten. En god historie kan være nok til å utløse midler. En funkisbolig kan for eksempel utløse midler gjennom en god søknad dersom den er en god representant for sin stilepoke.

LES OGSÅ: Ikke nok at Viking-pipa er verneverdig – den kan rives likevel

Gode sjanser for støtte

– Jeg tror også mange tenker at vår kulturarv ikke er viktig i det store bildet, men kulturarven i Indre Østfold er verdt å ta vare på!

Han oppfordrer folk til å skaffe ekspertise fra noen som har peiling på kulturminner før man setter i gang med å rive.

– Det er nok noen inngrodde tanker om at man heller kan bytte ut, men hva ønsker vi å se når vi er ute som turister? Det er jo den autentiske bebyggelsen.

Men med få søkertall betyr også gode sjanser til å få innvilget støtte.

– Prosentandelen av godkjente søknader i Østfold er mye høyere enn for eksempel Gudbrandsdalen. Jeg tror ikke folk forstår hvor lett det er å få innvilget midler til kulturminner.

Her er prosjektene i Indre Østfold som får støtte fra Kulturminnefondet i år:

  • Høytorp, Inger og Ole Øiestad, Eidsberg, 250.000
  • Restaurering av vinduer, Vestre Bråte, Fase 1, Stiftelsen Vestre Bråte Bygdetun, Hobøl, 80.000
  • Istandsetting av våningshus på Modalen - Marker, Gerd Iren Kallak Hveding, Marker, 260.000
  • Fagerhaug - rehabilitering , Hilde Nyborg Braarud, Marker, 400.000
  • Kausebøl gård - vindusrestaurering, Ragnhild Helle, Spydeberg, 55.500
  • Bryggerhus Fagerås, Johan Børresen, Trøgstad, 250.000
Familien som eier gården har drevet gård på stedet siden 1800-tallet.

Familien som eier gården har drevet gård på stedet siden 1800-tallet. Foto:

LES OGSÅ: Butikken til Thorbjørn må være en av bygdas best bevarte hemmeligheter

Fire av fem prosjekter gjennomføres ikke ellers

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste verktøy for bevaring av verneverdige kulturminner, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

– Kulturminnefondet gjør en stor og viktig jobb for landets kulturminner. Uten fondet ville Norge vært mye fattigere på verneverdige bygninger. En krone fra kulturminnefondet utløser tre kroner fra private, og mange gjør en imponerende innsats for å stanse forfallet og sette i stand eiendommer. Regjeringen og samarbeidspartiene har styrket bevilgningen til kulturminnefondet vesentlig de seneste årene. Pengene har også bidratt til at mange kan drive næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminnene. Dette er offentlig og privat samarbeid på sitt beste, sier Helgesen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekter aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Kulturminnefondet. Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

Kulturminnefondet

  • Kulturminnefondet er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.
  • Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.
  • Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 600 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Artikkeltags