Vi er helt enige i at påkjørsel av hjortevilt på norske veger er et stort samfunnsproblem. Det har vært en jevn økning i antallet hjorteviltpåkjørsler de siste 10 årene, og påkjørsel av rådyr og hjort utgjør nesten alene hele økningen.

Det meldes om rekordstore bestander i store deler av landet av disse mindre hjortedyrene. De trives veldig godt i norsk natur og de sprer seg relativt fort til nye områder.

Norge har også de fleste steder i landet en jevn økning i antall kjøretøy på vegene. Forskningen viser at desto flere kjøretøy desto flere påkjørsler av hjortevilt, og tilsvarende gir flere dyr flere påkjørsler.

Det man kan gjøre noe med på både kort og lang sikt, er å få ned og forvalte bestandene på et akseptabelt og bærekraftig nivå. Det er kommunene og andre viltmyndigheter som har ansvar for at dette skjer.

Personskader

Det er elgen som er farligst å kjøre på, men det er i dag ikke ofte at fører/passasjer i personbil blir hardt skadet eller død. Motorsykkelfører kan bli utsatt for alvorlig personskade selv når de treffer et rådyr, men det er som regel velten eller fallet som skader dem. MC kjører heldigvis ikke så mye på sen høst/vinter/tidlig vår, som er den perioden med flest viltpåkjørsler.

Undersøkelser viser at antall hardt skadde og drepte personer i viltulykker har gått relativt mye ned de siste 10 årene. Det skyldes primært at karosserisikkerheten på personbiler er blitt veldig mye sikrere enn tidligere. Et annet bidrag er at Statens vegvesen har satt ned fartsgrensen på en del ulykkesutsatte strekninger.

Selv om det ikke skjer så mange alvorlige personskadeulykker med vilt, er en drept eller hardt skadet en for mye. Det er dessuten et stort antall hjortevilt som blir drept, skadet og lider pga. påkjørsel, så Statens vegvesen ser fortsatt på dette som et samfunnsproblem som vi ønsker å være med på å redusere.

Viltgjerde

Viltgjerde er ifølge forskningen et effektivt tiltak, men det er svært kostbart. Det må oftest bygges viltoverganger, som hver kan koste flere ti-talls millioner. Der det er mye trafikk og faren for viltpåkjørsler er stor er det et krav om at det etableres viltgjerde når det bygges ny veg.

Langs eksisterende veg lar det seg sjelden gjennomføre på en god måte, fordi vi ikke kan eller ønsker å gjerde inne boligene til de som bor langs vegen. I tillegg ville det sannsynligvis være nødvendig å gjerde inn alle sideveger, avkjørsler og skogsveger for å hindre at dyrene kommer inn på vegen og blir «fanget» mellom viltgjerdet.

Vegetasjon i sideterrenget

Rydding av vegetasjon i sideterrenget er et tiltak som brukes en del rundt om i landet, men forskningen viser at effekten på antall påkjørsler spriker i alle retninger. Noen forsøk viser nedgang i antall viltpåkjørsler, andre viser kun effekt deler av året og atter andre forsøk viser økning i antall påkjørsler. Det som det er faglig enighet om, er at hvis man rydder vegetasjon i sideterrenget er det særdeles viktig at det blir vedlikeholdt. Det kan gjøre det verre hvis masse nye skudd og planter vokser opp og sideterrenget blir et matfat for dyrene. Det er også viktig at det som kappes ned blir fjernet så fort som overhodet mulig, så ikke dyrene trekkes dit for å spise på det som er kappet ned.

Forskning viser at elgen ikke liker å krysse steder med lite vegetasjon, og vil søke mot andre steder å krysse hvor det er mere vegetasjon. En kan da risikere at påkjørslene flytter seg til en annen del av vegen eller andre veger.

Jeg vil oppfordre viltnemnda i kommunene til å ta kontakt skriftlig med Statens vegvesen og avtale møte for å diskutere hvor det er størst behov for rydding av vegetasjon eller andre tiltak. For fylkesveg, kommunal veg og Nye veier sine veger er det de som er vegeier og skal kontaktes.

Forskning på trafikksikkerhet

Transport økonomisk Institutt (TØI) vedlikeholder Trafikksikkerhetshåndboka med forskning fra inn- og utland. Staten vegvesen og Samferdselsdepartementet finansierer denne viktige håndboka.

Se gjerne mer iTrafikksikkerhetshåndbokamed link her direkte til kapitel om tiltak mot viltulykker

Trafikksikkert sideterreng

Det finnes krav til hvor mange meter fra vegkanten det ikke skal være farlige objekt som man kan kjøre på. Det kaller vi på fagspråk for «sikkerhetssonen». For en veg med gjennomsnittlig 1500 – 4000 kjøretøy i døgnet og fartsgrense 80 km/t skal det være 6 m fra kantlinjen på vegen og ut i sideterrenget, hvor det ikke er farlig å kjøre utfor. Antall meter synker eller stiger i forhold til trafikkmengde og fartsgrense.

Over tid er kravene blitt strengere for å gi bedre trafikksikkerhet. Det innebærer at eldre veger som er bygd for flere ti-år siden ikke tilfredsstille de nyeste kravene. Det er tildels en politisk beslutning fra Storting eller fylkesting hvor mye midler som tildeles vegeiere for å ivareta eller øke trafikksikkerheten på gamle veger.

Hva gjør Statens vegvesen ellers for å redusere antallet hjorteviltpåkjørsler?

Vanlige viltfareskilt har vist liten eller ingen effekt på antall påkjørsler. De brukes selvfølgelig for å varsle sjåførene, men det er sjåførens ansvar å tilpasse farten og oppmerksomheten. Vi ser dessverre nesten ingen nedgang i farten, selv når det varslet med gulblink i tillegg til viltfareskilt.

Staten vegvesen har i mange år utvekslet erfaringer om viltpåkjørsler med andre land og da spesielt Sverige. Jeg har vært prosjektleder for tre ulike testforsøk i 2014 - 2022 hvor vi har testet effekten på elektroniske viltskremmere i sideterrenget, som sender ut lyd og lys for å skremme/varsle dyrene om at det kommer kjøretøy. Det var vært tilsvarende forsøk med blå reflekser som skulle gjøre samme nytten. Det har vært testet varslingssystem hvor det blinker gult varsellys ved stor viltfare.

Ingen av disse forsøkene har vist signifikant reduksjon i antallet påkjørsler og vi så kun en nedgang i gjennomsnittsfarten på 1 km/t i 80-sonen når det blinket gult. Andre land har gjort tilsvarende funn.

Evalueringsrapport av vegvesenets sine forsøk 2014 - 2021 (nr. 803) fra 2022 finnes på vegvesen.no/fag/publikasjoner eller direkte her:https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/2985804

Vegen videre

Statens vegvesen fortsetter å søke etter effektive tiltak, og vi deltar i flere forskningsprosjekter og samarbeider spesielt med Sverige. Det forskes blant annet på hvilke lyder som er effektive for å skremme vekk hjortevilt. Et nytt prosjekt er under oppstart hvor det skal forskes på nye innovative tekniske løsninger for å detektere dyrene med sensor og varsle sjåførene og eller senke fartsgrensen.

De mest sentrale nasjonale aktørene har sammen forpliktet seg til å gjennomføre 179 tiltak beskrevet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022 - 2025. Statens vegvesen har blant annet ansvaret for gjennomføring av oppfølgingstiltak nr. 174 som lyder: «Statens vegvesen vil ta initiativ til å gjennomføre et prøveprosjekt med variable fartsgrenser på et utvalg strekninger med mange viltpåkjørsler, der fartsgrensen settes midlertidig ned i perioder med særlig stor viltfare.»

Dette leserbrevet er et svar på dette leserbrevet:

Hvorfor gjør ikke veivesenet noe mot viltulykkene?