Jon slapp unna halshugging – en av historiene i ny bygdebok

SPENNENDE: Yngvar Nilsen (t.h.) fortalte historien om Jon Onstad som unnslapp halshugging i 1668, mens Grethe Ludvigsen fortalte om slektsforskning som finnekunst og Oddvar Svendsen om bygdebokskriving.

SPENNENDE: Yngvar Nilsen (t.h.) fortalte historien om Jon Onstad som unnslapp halshugging i 1668, mens Grethe Ludvigsen fortalte om slektsforskning som finnekunst og Oddvar Svendsen om bygdebokskriving.

Selv om han temmelig sikkert var uskyldig, var skjetvingen Jon Onstad heldig som slapp halshugging etter ei tjenestepikes død i 1668.

DEL

Det var bygdebokredaktør Yngvar Nilsen som fortalte denne historie fra Onstad gård for omkring 350 år siden under en bygdebokkveld i Skiptvet bibliotek onsdag.

I strid med rettspraksis

– På den tiden ble man ansett som skyldig om ikke kunne bevise sin unnskyld – stikk i strid med dagens holdning om å være uskyldig til det motsatte er bevist. Kunne man ikke bevise sin uskyld, kunne man bare slippe straff ved å nekte under ed. Falsk ed ble ansett som utenkelig, fordi det etter datidens religiøse syn medførte «evig fortapelse», forklarte Nilsen.

Han fortalte at bakgrunnen for rettssaken var denne:

– Ryktet fortalte at Onstad hadde drept ei tjenestepike, uten at de forelå noe bevis. I rettssaken ble han først dømt av fogden fordi han ikke kunne bevise sin uskyld. Saken ble ført videre til lagmannsretten og der ble Jon Onstad – stikk i strid med rettspraksis – frikjent fordi alt tydet på at han ikke hadde drept jenta, påpekte Nilsen.

Han la til:

– Med dagens kunnskap er det ut fra vitneutsagnene om at det hadde kommet mye blod ut av munnen hennes sannsynlig at hun døde av tuberkulose og ikke ble drept. Men Onstad hadde begravet henne selv dagen etter, uten prest eller lensmann til stede. For det ble han dømt til fire mark i sølvpenger i bot – men han slapp unna halshuggingen han ellers ville fått.

(Saken fortsetter under bildet)

INTERESSERTE: De rundt 25 frammøtte i biblioteket fulgte konsentrert med på foredragene.

INTERESSERTE: De rundt 25 frammøtte i biblioteket fulgte konsentrert med på foredragene.

Langt bokprosjekt

Historien om Jon Onstad dukket opp under arbeidet med utgivelsen av bind fire av Skiptvets bygdebok, som kommer ut i november.

Men historien om Skiptvet bygdebok med vekt på gård, plass og tomt på de 87 gårdsnumrene er lang.

– Arbeidet startet i 1983 da kommunestyret gikk inn for dette. Det første bindet kom ut i 2006 og målet er at man skal bli ferdig med de fire siste bindene på 2020-tallet en gang. Det har i årenes løp vært flere forfattere. Jeg selv overtok i 2016, Vi har klart å komme grundig ned i materialet helt tilbake til 1600-tallet – det er 100 år lenger tilbake enn det som er vanlig, fortalte Oddvar Svendsen stolt under sitt foredrag.

På møtet fortalte ellers Grethe Ludvigsen om slektsforskning som finnekunst. For det ligger enorm mye arbeid bak å innhente all de spennende historien bak de 87 gårdene og menneskene som har levd på dem.

HISTORISK: Biblioteksjef Nina Håkonsen ønsket velkommen til foredrag om Skiptvets bygdebok.

HISTORISK: Biblioteksjef Nina Håkonsen ønsket velkommen til foredrag om Skiptvets bygdebok.

Artikkeltags