Gjennom boka til Reidar skal Indre Østfold bli kjent i Tyskland, Russland og Spania

Skogens histore. Reidar Müller. Mats Finne. Svarverud

Skogens histore. Reidar Müller. Mats Finne. Svarverud Foto:

Forfatter Reidar Müller har blitt rammet av trangen til å ule etter ulv i skogen.

DEL

Og før han visste ordet av det var kameraten hans, Mats Finne fra Hærland, havnet mellom permene i en bok om skogens historie.

Det fikset ungdomsvennen Reidar, som er over gjennomsnittet frampå og sosial.

– Reidar er ekstremt målbevisst. Har han satt seg i hodet å skrive en bok er det ingenting som stopper ham, sier Mats.

Det er Reidar Müller han snakker om, forfatteren bak den nye boka «Skogens historie».

MED BOK: – Veldig hyggelig med lokalaviser, for de tar bilde av meg med boka mi, ler Reidar Müller

MED BOK: – Veldig hyggelig med lokalaviser, for de tar bilde av meg med boka mi, ler Reidar Müller Foto:

Müller, som er geolog, har gjort stor suksess med den populærvitenskapelige boka «Det som ble Norge» fra 2014. Hans nye bok om skogen var solgt til fem andre land før den var kommet ut.

– Nå blir Indre Østfold kjent i Tyskland, Russland og Spania.

Da geologen løftet blikket fra grunnfjellet var Svarverud i Hærland et helt naturlig sted å starte.

– Jeg husker så godt den flotte eiendommen fra ungdommen, helgene vi var her og besøkte mormora til Mats, sier Reidar.

Han hadde bruk for et startsted for historien sin, og det kom han på sporet etter i Trømborfjella.

– Er det ikke fantastisk, går man inn i skogen her i Trømborgfjella kan man gå nærmest sammenhengende i skog østover helt til Stillehavet.

Reidar spurte om å få henge på med det meste som Mats foretok seg i skogen, fra tynningshugst til radiopeiling av hønsehauk. Men det som virkelig skulle fenge Reidars interesse var sporing av ulv.

– Jeg må bare sitere fangstmannen Helge Ingstad der, altså: «makeløse ... frysende ulvehyl».

LES OGSÅ: Småviltjeger mener deres hunder også må få støtte til ulv-sikre vester

I påsken i fjor fant de spor etter ulv ved Nøadammen. Mats, som da var rovviltkontakt for Statens naturoppsyn, fikk analysert en urinprøve langs sporene.

– Det var en av valpene fra Mangen-reviret som hadde vært på besøk. De kan farte svært lange strekk, forklarer Mats.

– Hvorfor ville du være med på bokprosjektet?

– Hadde jeg noe valg, sier Mats spøkefullt før han legger til:

– Jeg ville være bygdas stemme i den boka. Skogens historie er en så viktig del av får kulturarv at den ikke kan bli fortalt utelukkende med perspektivet til en som bor på Frogner.

Ifølge Mats hadde Reidar irriterende urbane holdninger da han først dukket opp på Svarverud.

– Som at hugstfelt er stygge, at ulven bare må få leve i fred der ute i naturen.

Som biolog har Mats Finne en stor kjærlighet til skogen, og han er opptatt av biologisk mangfold. Skogen er både rekreasjon og opplevelse, men også en næring og en inntektskilde.

BIOLOGISK MANGFOLD Beveren har gode kår på Svarverud

BIOLOGISK MANGFOLD Beveren har gode kår på Svarverud Foto:

– Tenk på alt skogen gir oss råstoff til. Tømmer, materialer, papir og varme. Og den er en ressurs som er fornybar.

– Men det var mye mer spennende før, med tømmerhugst og seterdrift. Nå kommer bare en stor hugstmaskin en ukes tid, innvender Reidar.

– Ja, man hørte øksehugg og hestebjeller vinteren gjennom. Men det er lett å romantisere. Det var kaldt, vått, beinhardt arbeid og dårlig betalt. Men det er klart at det var flere som jobbet med skogen før, da man hentet torv til brensel og hogg ved og tømmer. Oldefaren min drev sagbruk her inne.

Reidar må kapitulere, og drar litt på smilebåndet av sin egen bakgrunn.

– Der jeg bor er man sinte på grevlingen og mener man har rett til å skyte den fordi den roter litt i hagen. Men ulven mener de kan få leve helt uforstyrret i skogen.

LES OGSÅ: Mener 56 sauer er drept av ulv og gaupe – så mange bønder har søkt om erstatning

Da Reidar skjønte at ulven var i nærheten, at den hadde løpt ut i veien fire meter foran bilen, at man kunne høre den på stjerneklare kvelder, ble han helt bitt av basillen.

Ulveforskerne på sin side var ikke så keen på å ha en forfatter rennende i hælene. De ville verken følges eller siteres.

Reidar måtte også innse at både forskere og rovviltkontakter kunne traske gjennom villmarka år ut og år inn uten så mye som å se snurten av en ulv.

Løsningen ble at han fikk henge seg på en naturgal svenske, bare kalt Vargmannen eller Stefan. Han skulle visstnok være så rå på å spore opp ulv at han til og med kunne lokke dem til seg.

Dermed var det klart for turer til Glaskogen mellom Årjäng og Arvika både sent og tidlig. Få steder i Europa er det større ulvetetthet enn i Värmland, med 19 revierer i länet.

Med holdningen at ulven har sin plass i norsk natur møtte Reidar motbør på sommerfesten på Svarverud. Her mente mange at det fikk holde med ulv i Russland, og helst burde den kanskje utryddes.

– Du er blitt skikkelig nerdete med den ulvejakten, kommer det fra Mats.

Selv om han forstår det også, interessen som blir så stor at man blir helt sånn frelst, er ute uker i strekk på jakt etter en liten billeart.

UNIK OPPLEVELSE: Skogen er både opplevelse, rekreasjon og næring.

UNIK OPPLEVELSE: Skogen er både opplevelse, rekreasjon og næring. Foto:

– Du kan jo bare rett og slett oppleve noe helt unikt ute i skogen, den er mer enn en fin kulisse man kjører langs, svarer Reidar.

Dermed gikk han løs på skogens historie helt fra trærne begynte å vandre inn i landskapet etter istiden, med bjørk og andre løvtrær i front.

– Jeg ville lære mer om det vi kunne finne i skogen, dyr og planter, sopp og treslag. Ulvejakten på Svarverud ble en slags rammehistorie.

– Jeg synes han har fått til en bra veksling mellom ulike rammefortellinger og masse fagstoff om skogen, skyter en av hovedkaraktene, Mats Finne, inn.

Reidar Müller har i mange år skrevet forskningsjournalistikk for Aftenposten. Senest forrige uke, da han var aktuell med en artikkel om flere tusen år gamle tømmerstokker av furu som ble funnet på Hardangervidda.

– Dette viser at somrene var varmere og vintrene kaldere i den perioden, styrt av jordas bevegelse rundt sola. Hvis temperaturen nå stiger igjen vil skogsgrensa også bli høyere. Skogen tar tilbake det tapte.

– Er boka di et innlegg i klimadebatten?

– Nei, det vil jeg ikke si. Den er nok mer et innlegg i ulvedebatten.

FAKTA

Mats Finne er biolog, utdannet på Universitetet i Ås med spesialisering i viltbiologi.

Reidar Müller er utdannet både geolog og journalist fra Universtietet i Oslo.

Skogen dekker mer enn en tredjedel av landarealet i Norge.

En definisjon av skog er at trærne er minst fem meter høye, og at de står mindre enn 30 meter fra hverandre.

11 milliarder trær finnes i norske skoger, to tusen trær for hver nordmann.

Visste du?

At få arter vandrer så langt som ulven, rekorden så langt, dokumentert, er nesten 1100 km i luftlinje?

Av de 44.000 dyreartene som lever i Norge, holder 60 prosent til i skogen?

At Kina planter omtrent like mye skog hvert år som det forsvinner tropisk regnskog i Amazonas?

At et eukalyptustre som sto bare 740 meter fra nedslaget til Hiroshimabomben overlevde? De kalles i dag overlevelsestrær, eller Hibaku Jumoku.

At japanerne har et eget ord for å bade i skogsluft, Shinrin-yoku, og at en tur i skogen skal dempe stress, senke blodtrykket, øke antallet hvite blodlegemer og styrke immunforsvaret?

Bokkafé

«Skogens historie - og den besværlige trangen til å spore ulv» presenteres på Svarverud på torsdag.

Foredrag om skogens naturhistorie, dens arter og dens posisjon i menneskets forestillingsverden.

Overskudd vil gå til Kajas fond.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags