Gå til sidens hovedinnhold

Professor fra Slitu forklarer hvordan koronavaksine lages: Pakket inn i fett og plast

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Julen er en religiøs høytid, men tradisjonelt er det også en feiring av at vi går mot lysere tider. I år har vi fått den aller største julegaven: vaksine mot koronaviruset.

Pfizer, Biontech og Moderna har alle lansert vaksiner basert på mRNA-teknologi. Så hvordan virker denne teknologien? Og visste du at kjemikere også lager en kjempeviktig «gaveinnpakning» til koronavaksinen for at den skal fungere på kroppen?

Aftenposten publiserte dette leserinnlegget først.

En perfekt oppskrift for lysere tider

Messenger ribonucleic acids (mRNA) er molekyler som fungerer som oppskrifter for kroppen. Men i stedet for å være oppskrift på den perfekte juleribbe, er de instrukser som celler følger for å lage proteiner.

Vaksinen er en mRNA-«oppskrift» for et bestemt protein i viruset som heter spikeprotein. Vaksinen gjør at kroppen vår lager en bit av viruset.

La oss forklare hvorfor dette gir mening.

Spikeproteinet ligger på overflaten av sars-cov-2-viruset. Proteinet gjør at viruset blir tatt opp i cellene slik at det kan starte produksjonen av millioner av nye virus.

Kroppen er forsvarsløst overfor viruset så lenge spikeproteinet ikke blir gjenkjent av immunforsvaret. Her kommer mRNA-vaksinen inn. mRNA instruerer cellene til å lage spikeproteinet. Ved å lage slike proteiner får cellene trent opp immunforsvaret til å gjenkjenne spikeproteinet og dermed kunne drepe viruset.

En litt for knuselig gave?

Så langt genialt, men forskerne hadde et stort praktisk problem igjen på veien mot vaksinen.

mRNA er nemlig et veldig skjørt molekyl som kan fort gå i stykker, nesten som en vase du har kjøpt som julegave. De trenger en innpakking!

Her kommer kjemien inn igjen. Ved å bruke en smart blanding av plastmolekyler (polymerer) og fettstoffer (lipider) kan man lage små nanokapsler (vesikler) som danner en ufarlig, men beskyttende hinne rundt mRNA-et.

Men i stedet for ribbefett brukes en spesiell type fettstoff (fosfolipider), som gjør at nanokapslene lett tas opp i cellene. Resultatet er at man både beskytter medisinen og sørger for at det blir tatt opp der de trengs. Slik begynner cellene å lage tusenvis av «små advarsler» som immunforsvaret kan bruke til å trene seg opp på.

Selv om ideen virker genialt enkelt på papiret, har det tatt flere tiår og tusenvis av forskere å komme frem til en slik ny type vaksine. Det har kostet milliarder i forskningsmidler.

Men alle disse forskningsmidlene hatt ikke bare gitt oss koronavaksiner som julegaver. De har også gjort det mulig å lage helt nye typer behandlinger. Ikke bare mot virus, men også mot kreft og autoimmune sykdommer.

Det går mot jul, og det er lys i mørket. Og hvem sa at fett og plast bare er skadelig? God jul og et bedre nytt år!

Kommentarer til denne saken