«Llaer» skal være en dokumentasjon på møtet mellom to generasjoner og to ulike kulturer som møtes i en felles kommunikasjonsform, nemlig den improviserte musikken.
Selv om plata har fått flere forsøk i spilleren, blir ikke dette annet enn umotivert støy, basert på noe som kan kalles for akkordrekker. Man blir imponert over trommeslageren Zachs evne til å få mange og ukontrollerte lyder ut av ting han slår på, og samtidig forundres man over hva i alle verden en elektrisk gitars umotiverte akkordrekker gjør for å ledsage denne menneskeskapte støyen.
Lyden kan forbindes med de rare oppgulp man serverte på 70-tallet, ledsaget av en rekke midler som man risikerer fengselstraff for å være i besittelse av.
Å feste dette til en cd er bortkastet tid og bortkastede penger.