Terningkast 5: Slår fra seg med en rå og rusten stemme

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

«Beat, Sweat, Heat» får meg til å føle meg ung og dum igjen. På en god måte.

DEL

Det jeg umiddelbart legger merke til med Cables er den hese stemmen til Inger Hellgren fra Mysen. Når Hellgren over tunge riff i låta «Every-thing» rett ut vræler «I had too much to drink that day», så er det til å få gåsehud av. Det er innmari tøft med en rusten stemme som sprekker opp på alle de rette stedene. Hun kan uten problemer måle seg med Brody Dalle fra The Distillers, et band som åpenbart er en av Cables store inspirasjonskilder, og tilfeldigvis et av mine favorittband fra ungdommen.

Det er ei kul skive, det er tøft og det har en barnslig morsom sound på samme tid. Damene som synger i bakgrunnen og på refrengene tilfører en ekstra dimensjon. Tekstene er fanden-ivoldske og punkmelodiene er litt barnslige, for eksempel på låta «You doll». Drønnende trommer og drivende simple riff opprettholder det som er tøft med punk.

I låta «HFSVKL» hører man den hese vokalistens rytmiske og fortvilte roping, backingvokalen og det gjentakende og nærmest suggererende riffet gli sammen i et slags harmonisk klimaks. Siste halvdel av denne låta er nok høydepunktet på albumet for min del. I det hele tatt – til å være punk er dette en temmelig godt variert plate.

Første gangen jeg hørte igjennom var inntrykket litt ensporet. De finner ikke opp kruttet på nytt, men det prøver de heller ikke på. Men jeg merker at jo flere ganger jeg hører på det, jo morsommere blir det – nyansene i melodiene slipper mer igjennom, og det kjedelige ved første gjennomhøring forsvinner , og jeg får lyst til å høre mer på det. Derfor lander jeg (etter hvert) på terningkast 5.

Artikkeltags