Terningkast 5: Rått og musikantisk

Artikkelen er over 4 år gammel

JON ØIVIND NESS: «Fierce Kentucky Mothers of Doom» Aurora ACD 5069 (2014) Genre: Samtidsmusikk

DEL

Jon Øivind Ness sin musikk kan man ikke la vær å ta stilling til. Og som så mye annet faller noe i smak, mens man i andre tilfeller lurer på hvorfor i all verden ørene skal utsettes for noe slikt.

Det er da man blir utfordret til faktisk å sette seg ned, og finne elementer og bilder som kan tiltale - eller provosere.

Derfor er denne komponisten av stor betydning i dagens musikkliv.

«Fierce Kentucky Mothers of Doom» er både tittel på cd og tittel på en trombonekonsert. Her er den usminkede Ness i sitt ess, og trombonistene Sverre Riise og Marius Hesby viser hvilken råskap - og skjønnhet - som kan skapes med dette instrumentet. Dette er definitivt ikke musikk man skjenker rødvin til og ser sin kjære dypt inn i øynene med. Likevel.....

I «Sunburst» er det pianisten Magnus Loddgard orkesteret kretser rundt. Verket er - etter noen snurringer i cd-spilleren, samt litt veiledning fra cd-boka - noe så fint som vakkert. Selvsagt har Ness sine metoder for å tirre lytteren, men lytt til verkets første del - der komponistens suverene bruk av de lyseste klangene i pianoet - satt opp mot den voldsomme brutalitet han benytter i verkets siste del. Da sitter lytteren igjen - fasinert, men med en intens lyst til å skrike ut mot komponistens avslutning av verket.

Lekkert gjort!

Det er Thomas Kjekstad som er gitarsolist i «Bury my heart at Katnosa». Verket har humoristiske og alvorlige sider, men også et snev av banalitet har Ness fått inn i verket (jfr. cd-boka s utmerkede forfatter Malcom MacDonald).

Det er et godt stykke arbeid Kringkastingsorkesteret under ledelse av Thomas Rimul har lagt ned i dette prosjektet. Det er godt spilt, der den dyktige dirigenten igjen viser sin klasse i formidling av samtidsmusikkens mange irrganger og åpenbaringer.

En virtuell applaus oversendes herved!

Artikkeltags