Terningkast 5: Lekne strenger

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

LARS-ERIK TER JUNG / THOMAS KJEKSTAD: «Twitter Machine», FBRCD01 (2004) Spilletid: 51:35

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Fiolinisten ter Jung og gitaristen Kjekstad får virkelig lekt seg på denne spennende plata med norsk samtidsmusikk.

Det hele åpner med Mark Adderleys (1960) «Twitter Machine», inspirert av maleriet «Twittering Machine» fra 1922 av Paul Klee . Et kunstverk både komponist og de to dyktige musikerne til fulle kan være bekjent av. Verket er fullt av liv, humoristiske tildragelser og spennende klanglegging.

Henrik Hellestenius (1963) «Between two» er av det mer alvorlige slaget og man blir spesielt fasinert av duoens evne til å omstille seg i et verk komponisten virkelig setter skyhøye krav til utøverne, både teknisk og melodisk.

Eivind Buenes (1973) «Delta ground duo» er noe så uvanlig som en slags blues for gitar og fiolin. Et verk som pirrer øregangen og tidvis truer med å la godfoten få utløp for innestengte følelser.

Knut Vaages (1961) «A small devil tries to make order out of the air» er forholdsvis vanskelig å få tak på, men i den abstrakte og spennende musikk-verdenen er «djevel-musikken» til Vaage både overraskende og spennende.

Bak det tyske navnet Eliza Weizenbaum skjuler det seg en 29 år gammel nordmann, nåværende leder av «Ny Musikk» Lars Petter Hagen. Her bringes virkelig kontrastene inn i stua. Fra frie moderne rytmer og klanger, via tysk filmserie-musikk til kinesisk-inspirerte klanger. Det hele utført på en meget raffinert måte.

Varme, kulde, melankoli, lys, mørke, samt en god dose humor preger en spesiell plate som er verd mer enn én gjennomlytting.

Samtlige verk er tilegnet ter Jung og Kjekstad.

Artikkeltags