Terningkast 5: Leken og uforutsigbar opplevelse

Artikkelen er over 5 år gammel

MARK ADDERLY: «Bite the Dog II» Camilla Kjøll, fiolin - Telemark kammerorkester Lars Erik ter Jung, dirigent Fabra FBRCD-11 (2013)

DEL

Noen ganger dukker det opp musikk som man ikke blir ferdig med - men som stadig krever litt tid. Man overraskes av musikkens vendinger, komponistens bruk av form og klanger, og man prøver å finne den røde tråden som man aner kan ligge der.

Vel noen ganger - som her - er det bare å innrømme at musikken lever sitt eget liv, her er det øyeblikksklanger som forteller deg en historie den ene dagen, men en helt annen historie den neste. Musikkens uttrykk kanskje skifter alt etter hvordan lytterens modus er?

Er da dette verket av det spennende, interessante, forvirrende eller bent ut forutsigbar i sine mangslungne innfall?

Jeg velger det første fordi jeg nå har latt musikken fylle rommet i flere omganger, og når man stadig finner nye vinkler komponisten har brukt, nye grep, og faktisk kan «tro» at gårdagens opplevelse av verket er ikke lik dagens, da blir en på en måte ikke ferdig med musikken - og det er jo faktisk meningen med musikk.

At Camilla Kjøll, som er fiolinsolist på denne innspillingen, bidrar med både virtuos spilling og usedvanlig fin klang, bidrar også til at Mark Adderly's «Bite the Dog II» blir en god lytteropplevelse.

Lars Erik ter Jung fikk opprinnelig dette verket skrevet til seg som et solo fiolin-stykke. Han leder Telemark kammerorkester med stødig hånd og er på mange måter så langt under huden på verket som det går an. Kombinasjonen av de tre elementene (musikkverk, solist og orkester) gjør derfor at man ikke kan si at dette var et fint stykke - ferdig med det. For jeg blir i alle fall ikke ferdig med «Bite the Dog II», det er nemlig så mye fine bilder som skapes når musikken oppleves.

Artikkeltags