Terningkast 6: Kor-norges nye vinger

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

: " We know not where the dragons fly", Simax Classics PSC 1248 (2005). Spilletid: 53:36

DEL

Ny og spennende musikk, kombinert med et vokal-ensemble i ypperste klasse, må bare gi et utrolig vakkert resultat. Ginnungagaps andre cd bør finnes i alle korinteresserte menneskers samling.

Tittelen på den nye platen fra Ginnungagap bærer bud om eventyrlyst og spenning. Og korets medlemmer legger for dagen en innstillingen til denne musikken som oser av nettopp det.

Dette er en formidabel oppfølger til ensemblets kritikerroste debutplate "Cor" og slår ettertrykkelig fast at dette er ett av landets beste kor i dag.

At ensemblet denne gangen satser på unge ukjente skandinaviske komponister vitner om en oppriktig glød for nyskapende musikk. Og deres valg har til de gradert vært vellykket. Nordmannen Torbjørn Dyruds (1974) "3 kjærlighetssanger" formidles med en teknikk og innlevelse man bare kan beundre de 16 koristene.

Danske Martin Palsmar (1970) har skrevet tre bidrag til platen. Dette er musikk som i stor grad holdes innenfor de tradisjonelle rammer, men likevel har musikken en friskhet som gjør den ytters spennende å lytte til.

Mattias Sköld (1976) er det svenske bidraget på denne innspillingen. Og komponisten gjør så absolutt ingen skam på den rike svenske kortradisjonen. Med ballast som elev av blant andre Sven-David Sandström, har Sköld skrevet tre verk som alle vil gjøre seg bemerket. "Ascent" har en intensitet som er hans lærer verdig. Platas tittelspor "We know not where the dragons fly" er av det herlige rytmiske slaget, (noe også Sandström er en mester i), og hans kombinasjon av dette og utfordrende klanger gjør musikken til en utsøkt lytteropplevelse. Platen avsluttes med Skölds "Ai", inspirert av Tolkiens "Ringenes Herre" og teksten er underlagt de samme uttale-regler som Tolkiens alvespråk " Quenya", noe som gir framførelsen en mytisk og sorgfull effekt.

Dirigent for Ginnungagap er Kjetil Almenning.

Artikkeltags