Janove Ottesen og hans oljefatliga går nye veier, og lanserer første del av en romantisk tragedie fordelt på 30 sanger over tre album om faren som kidnapper datteren Violeta og flykter for å slippe unna hennes besatte mor, Beatrice.

Ambisiøst – og første del av trilogien lover riktig bra. Musikalsk er det rocka, dystert, teatralt, sigøynerinspirert og karakteristisk Kaizers med oljefat, ompa og pumpeorgel i spor som «Philemon Arthur & the Dung og Femtakt filosofi». Samtidig ifører bandet seg nye klær inspirert av så vel r&b som hip hop, og de leverer noen realt groovy partier med fett orgel og glimt av radiovennlig popstemning. Det er detaljrikt og spennende, fengende og utfordrende. «Hjerteknuser» går rett i øret, det er medrivende energisk i «Psycho under min hatt»og filmmusikkmektig i «Svarte katter og flosshatter». Imponerende og nyskapende – og det er altså to doser til av samme (?!) stoff i vente. Gled eder!