Les Ola Vigen Hattestads siste skihilsen

LEGGER OPP: Ola Vigen Hattestad takker for seg i skisporet. Det setter trolig Ludvig (2) pris på.

LEGGER OPP: Ola Vigen Hattestad takker for seg i skisporet. Det setter trolig Ludvig (2) pris på. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MARKER: Allerede i mars kunne Smaalenenes Avis fortelle at Ola Vigen Hattestads karriere var over. Det bekreftet han under Kulåssprinten i Sarpsborg. Han har likevel hatt et ønske om å prøve seg i langløp – om kroppen igjen spiller på lag etter to år med sykdom.

LES OGSÅ: Takk for alle store øyeblikk, Ola!

Nå har 36-åringen offentlig gått ut å bekreftet at det er slutt. På Instagram har han lagt ut denne siste skihilsen:

«Helt siden jeg sto på Birkebeiner skistadion i 1994 har jeg stort sett løpt etter ett mål. Den reisen har vært fantastisk morsom, og startet med spretten skigang i Bommenbakken med «Bergern» rett etter at jubelbruset fra OL hadde lagt seg. I 1998 gikk turen videre til NTG på Lillehammer, før jeg fikk et år på Team Hovden i 2004/05. Våren 2005 ble jeg oppringt av landslagstrener Ulf Morten Aune og ble fra det en del av sprintlandslaget.

De siste to årene har vært veldig utfordrende med stadig nye forkjølelser. I noen perioder har jeg fått gjort en god jobb, men det er dessverre mer unntaket enn regelen. De siste to sesongene har jeg omtrent bare lagt ned halvparten av den treningsjobben som trengs, og mange av de timene jeg har trent har vært opptrening og av dårlig kvalitet. Til tross for det har jeg holdt motet oppe og levd under mottoet; «Den som gir seg er en dritt». Da jeg ved juletider fikk en ny runde sykdom og så OL-toget forsvinne, begynte imidlertid tankene å svirre om det er dette jeg gidder. Følelsen ble ytterligere forsterket etter to sykdomsrunder i februar og mars.

I dag velger jeg altså å lukke dette kapittelet. Det er selvfølgelig vemodig. Vemodig fordi jeg har flere mål jeg ikke har prøvd å jobbe mot i langrennssporten. Og vemodig fordi jeg skulle ønsket en annen avslutning. 
Heldigvis er det ikke synd på meg! Det hadde vært langt verre! Jeg har fått oppleve så utrolig mye på denne reisen, og attpåtil har jeg kunne kalle det «jobb»! Det er nok av folk i verden som har det mye tøffere enn meg. 
Jeg vil takke alle som har hjulpet meg på veien både av familie, venner, lagkamerater, trenere, støtteapparat, sponsorer, media og andre støttespillere. Norges Skiforbund fortjener en stor takk, det samme gjør Olympiatoppen og klubben min Ørje IL. Spesielt takk til de som har støttet meg det siste året; Flexit, BKW, Fischer, Swix og Renault. En stor takk også til Arild på sprintlaget. Sist, men ikke minst skylder jeg er stor takk til den som har betydd mest for min utvikling som skiløper, nemlig Ulf Morten Aune.

Det neste kapittelet har foreløpig bare blanke sider. Det jeg vet er at jeg i alle fall skal løpe mye etter Ludvig.»

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags