Tannleger tjener flere millioner – foreldre får hele ekstraregningen

Helseminister Bent Høie ønsker å fjerne støtten for tannregulering til omtrent 40 prosent av de som i dag mottar støtte. (Scanpix / Helsedirektoratet)

Helseminister Bent Høie ønsker å fjerne støtten for tannregulering til omtrent 40 prosent av de som i dag mottar støtte. (Scanpix / Helsedirektoratet)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Staten mener private tannleger som tar seg altfor godt betalt for jobb med liten nytte.

DEL

[NETTAVISEN:] Det skapte sterke reaksjoner da meldingen kom at regjeringen ville fjerne støtten til offentlig tannregulering. Særlig bet mange seg merke i at helseminister Bent Høie mente at dette ville være en fordel for foreldre som slapp store utgifter til egenandeler.

Men saken er mer nyansert enn at staten vil å frata barn tannhjelp. Bak ligger en langvarig misnøye fra norske myndigheter om hvordan private tannleger tjener store penger på å behandle pasienter som ikke egentlig har behov for det.

Kort oppsummert mener myndighetene at tannlegene overbehandler pasienter til en altfor høy pris.

Helsedirektoratet var unormalt krass i en rapport fra 2014:

«Valg av kjeveortopedisk behandling for bruker bør styres ut ifra brukerens beste, ikke kjeveortopedenes egen målsetting om å maksimere fortjeneste.»

Særnorsk ordning

Måten Norge organiserer tannreguleringsbehandlingen er ganske særegen:

I våre naboland får man gratis tannreguleringsbehandling hvis man har behov for det. I Norge er det derimot slik at staten tar en stadig mindre del av regningen avhengig av hvor alvorlig tannavvikene er. Til gjengjeld gis det støtte til mindre alvorlige avvik enn i våre naboland.

  • Gruppe A (mest alvorlig): Staten dekker 100 prosent Gruppe B: Staten dekker 75 prosent Gruppe C (mest kosmetisk): Staten dekker 40 prosent

Det Helsedirektoratet har anbefalt, er at man skal kutte all støtte til gruppe C. Dette er en gruppe som i våre naboland ikke får noen støtte, og som primært får regulering av kosmetiske årsaker.

Dette omfatter rundt 40 prosent av dem som starter opp tannregulering hvert år.

Mener private tannleger får henvist uten behov

Måten systemet er lagt opp på i Norge, har ført til at det offentlige tannlegesystemet knapt har kompetanse på tannregulering. De private spesialistene er nær enerådende i det som omtales som en monopolsituasjon. I våre naboland gjør derimot offentlige tannleger flere mindre justeringer.

Ifølge Helsedirektoratet har det oppstått en dynamikk mellom offentlige og private som er uheldig:

«Dagens system gir sterke insentiver for den offentlige tannhelsetjenesten til å henvise enhver pasient med bittavvik til en privatpraktiserende kjeveortoped, mens kjeveortopedene ikke har noen insentiver til å avvise pasienten», skriver direktoratet i en rapport.

Når pasientene henvises til de private, kan tannlegene fritt sette priser og varighet på behandlingen.

Foreldrene får hele ekstraregningen

Og her er nøkkelproblemet:

Fordi staten og tannlegene ikke samarbeider om priser, er det ingen sammenheng mellom den statlige satsen som dekkes, og den prisen tannlegen faktisk tar for behandlingen. Det har tidligere blitt rapportert at tannlegene gjerne har en pris som er dobbelt så høy som de offentlige satsene.

Foreldrene må betale hele mellomlegget, samt egenandelen.

De private tannreguleringstannlegene ønsker ikke å inngå noen prisavtaler med staten, og staten kan ikke hindre tannlegene å sette den prisen de selv vil.

– Vi har ingen lovlige måter å stoppe det på. Så enkelt er det, sa Per Lüdemann, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, til NRK tidligere i år.

Mener reguleringstannleger tjener for godt

Ifølge Helsedirektoratet er det vanskelig å forklare hvorfor tannregulering er så dyrt.

«En kjeveortopedipraksis har ingen ekstra store investeringskostnader (dyrt særutstyr eller teknologi) som skulle tilsi at man skulle ha en høyere pris på tjenester enn for andre spesialiserte tjenester det er naturlig å sammenligne med. (...) Begrenset antall aktører i markedet sikrer god dekning av personer med behandlingsbehov, og inntekten anses dermed som sikker og stabil», skriver de.

Helsedirektoratet ønsker derfor å drastisk kutte antall pasienter, for å tvinge fram prisreduksjoner:

«Pga. høy egenbetaling, i form av egenandel og mellomlegg, vil offentlig stønad for gruppe C med stor sannsynlighet virke prisdrivende, noe som Helsedirektoratet har drøftet inngående tidligere», påpeker direktoratet i rapporten som anbefaler å kutte støtten.

Det betyr i klartekst at staten ønsker å bruke «tilbud og etterspørsel» for å presse tannlegene til å regulere sine priser når antall pasienter synker.

Direktoratet tror også at det å fjerne støtten vil føre til et bedre tilbud i det offentlige systemet.

Tannlegene vedgår å tjene svært godt

Og at reguleringstannleger tjener godt er det ingen tvil om.

Stavanger Aftenblad gikk tidligere i sommer gjennom formuene til reguleringstannlegene i Rogaland. Gjennomgangen viste at 16 tannleger hadde en formue på til sammen 275 millioner kroner.

Les også: 16 reguleringstannleger har formue på 275,5 millioner

– Det skal ikke stikkes under en stol at det er gode ordninger for tannlegevirksomhet generelt i Norge, og vi ser at det er medlemmer hos oss som har gode overskudd ved sine klinikker, sa styreleder for Norsk kjeveortopedisk forening (NKF), Jon Egil Tønnevold Fiane, til NRK.

En gjennomgang av ligningene styremedlemmene i Norsk kjeveortopedisk forening viser at alle, med ett unntak, har skattbare inntekter på mellom 1,2 og 2,1 millioner kroner.

Det ene unntaket har økt formuen fra 6,4 til 18,9 millioner på tre år.

Ønsker ny gjennomgang av regelverket

Fiane sier til Nettavisen at han nå regner med at det blir en ny gjennomgang av regelverket før en finansierningsendring blir gjennomført:

– Etter helseministerens utspill om tannregulering i forrige uke og våre kommentarer til dette er det klart at NKF og Tannlegeforeningen ikke er enige med helseministeren dersom målet er å kutte støtten til pasienter i Gruppe C (klart behov), uten en grundig faglig gjennomgang av kriteriene som ligger til grunn for stønad til denne gruppen pasienter, skriver han i en e-post.

– Det skal nå nedsettes et utvalg for å se på kriteriene for stønad til pasienter i dagens gruppe C og forholder oss foreløpig til at det er denne gruppen saken nå dreier seg om. Vi har ikke fått indikasjoner fra myndighetene på at det er planlagt endringer i organisering og generell finansiering av tannreguleringsbehandling i Norge og forholder oss nå til at vi skal delta i arbeidet med gruppe C.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken