– Vi gjør folk til slaver for bagateller

BEKYMRET: Namsfogden i Oslo er bekymret for den kraftige økningen i antall småkrav. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

BEKYMRET: Namsfogden i Oslo er bekymret for den kraftige økningen i antall småkrav. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Av

En av Norges mektigste pengeinnkrevere er svært kritisk til utviklingen i inkassobransjen.

DEL

NETTAVISEN: Namsfogd Alexander Dey i Oslo leder den instansen inkassobyråene henvender seg til når utestående fordringer skal tvangsinnkreves.

Han er kritisk til den kraftige økningen i antall småkrav som nå finner veien til inkassoselskapene, og i en viss grad videre til namsfogdene.

Han er bekymret for at skyhøye salærer og gebyrer gir folk som allerede har stram økonomi, enda større økonomiske problemer.

– Selv tilbake i den gamle romerretten krevde man ikke inn fillekrav. Man så på det som inhumant å gjøre folk til slaver for bagateller. Det er det vi er iferd med å gjøre: Gjøre folk til økonomiske slaver for bagateller, sier Dey.

– Må være sammenheng

Dey sier at dagens digitale løsninger har redusert kostnadene kraftig for inkassoselskapene, og gjort at også småkrav blir saksbehandlet hele veien til namsmannen for tvangsinnkreving.

Likevel er salærene beregnet for en tid med mer manuell saksbehandling.

– Det må være en sammenheng mellom reelle kostnader og hva man kan kreve inn i salær, sier han. Som du vil se under, er ikke det tilfelle i dag.

– Det er åpenbart at bransjen gjør dette fordi den ser en økonomisk gevinst.

– Ikke en uting med bom

Han legger ikke ansvaret bare på inkassoselskapene. Han mener at også selskaper som sender småkrav til inkasso bør tenke gjennom forretningsfilosofien.

– Har man en parkeringsplass og ønsker betaling, så er det ikke en uting med bom. Hvis alt er så kundevennlig at bilnummeret blir automatisk registrert ved inn- og utkjøring og regningen automatisk blir tilsendt i posten, så har man samtidig lagt opp til et system der regninger misligholdes, og jeg er ikke sikker på om det er samfunnets oppgave å forfølge slike krav i rettssystemet, sier han.

Det samme gjelder bomselskaper der du ikke kan betale ved passering eller treningskjeder som tviholder på avtalen sin og fortsetter å sende de månedlige regningene til inkasso når kundene har hoppet av tredemølla.

Dey mener at kjedene heller burde slutte å levere tjenesten og kreve erstatning for perioden med bindingstid, fremfor å la fem, seks, sju månedlige krav gå til inkasso.

Artikkeltags