Kunsten å holde det ryddig

(Bilde 1)
ROTESKUFF: Selv roteskuffen er ryddig hjemme hos Gunn Beate Reinton Rulnes, som har skrevet " Listelykke". Det er to bøker, én om rydding, orden og lister og én notatbok med kalender og alle årets nyttige lister.  FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix /

(Bilde 1) ROTESKUFF: Selv roteskuffen er ryddig hjemme hos Gunn Beate Reinton Rulnes, som har skrevet " Listelykke". Det er to bøker, én om rydding, orden og lister og én notatbok med kalender og alle årets nyttige lister. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix / Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Slik lykkes du i kampen mot rotet.

DEL

Hvis du har mye rot hjemme, kan det rett og slett være fordi du har for mange eiendeler. 2017 kan bli året du kvitter deg med ting du ikke trenger, og bare kjøper ting du virkelig har behov for.

Her til lands sto 2016 i ryddebøkenes tegn. Gunn Beate Reinton Rulnes skrev om «Listelykke», Synnøve Skarbø om «Synnøves system». Begge understreker at de var godt i gang med bøkene før den japanske ryddeguruen Marie Kondos «Magisk opprydding» kom på norsk i januar.

Rydding, orden og kaosbekjempelse er tydeligvis viktig for mange mennesker. Kondo har solgt noen millioner bøker verden over, og ble til og med utpekt blant verdens 100 mest innflytelsesrike personer av magasinet Time i 2015, da hun opplevde braksuksess i både USA og deler av Europa.

Det er ingen grunn til at vi ikke kan prøve å holde rotet på avstand i 2017 også.

– Men målet er ikke å komme i mål, for det gjør man ikke. Det handler om å ta bevisste valg som gjør det enklere å holde det ryddig, sier Rulnes, som har to barn på sju og elleve år.

Alt vi ikke trenger

Rot er ting som befinner seg på steder der de ikke skal være, som avkledde sokker som ennå ikke har funnet veien til skittentøykurven. Rot er imidlertid ikke bare det man ser til daglig, men alt man oppbevarer. Det mener i hvert fall Rulnes:

«Rot er også det du har for mye av, og det du sjelden ser, men som du vet er der, og som du ikke har bestemt hvor du skal gjøre av», skriver hun i «Listelykke».

– Man må ta et valg når det gjelder alle tingene man har. Hvor mange lysestaker trenger man egentlig? Skal man ha en eske full av dem på loftet, i tillegg til dem man har stående framme? Jeg synes det er et godt ryddetips å kvitte seg med det man ikke trenger, og å være mer bevisst når man kjøper nye ting, sier hun.

Det er Synnøve Skarbø skjønt enig i. Hennes system består enkelt sagt av tre grunnprinsipper:

1. Å kaste eller kvitte seg med alt man ikke behøver.

2. Sortere det man sitter igjen med, og la hver minste lille ting få sin faste plass.

3. Opprettholde orden. Det vil si at hver ting som ikke er i bruk, skal tilbake på plassen sin.

– Det siste gjelder ikke nødvendigvis barns leker. Men jeg er tilhenger av at barn skal lære seg å rydde på plass – gjerne sammen med mor eller far når barna er små. Det er ikke til å komme fra at det blir rot med barn i huset, men hvis man tilrettelegger for dem, blir det enklere for alle. Her hjemme har det blant annet resultert i mange lekekasser, én for Lego, én for dukker og så videre, sier Skarbø, som har en datter på fire og et halvt år.

Skal lage rydde-TV

De fleste nordmenn eier for mange ting, mener både Rulnes og Skarbø. Det kan gjøre vondt å kvitte seg med eiendeler man en gang betalte mye for, fikk i gave eller arvet fra en kjær slektning. Men før eller senere hoper det seg opp i alle rom – inkludert boder, skap og skuffer – hvis ingenting kastes, gis bort eller selges.

– En eller annen gang bør man ta en opprydding i alt man har. Det var det jeg måtte gjøre for å få bukt med mitt rot i hus og hode. Da måtte jeg være ganske nådeløs i valgene jeg tok. Bare de aller viktigste gjenstandene fikk bli med videre i livet. Alt jeg ikke trengte, ble enten kastet, solgt eller gitt vekk. Blant det jeg egentlig ikke trengte, beholdt jeg riktignok noen få og utvalgte ting som har stor affeksjonsverdi for meg, forteller Synnøve Skarbø.

Hun ryddet seg ut av en fødselsdepresjon, boka havnet på bestselgerlisten, og nå skal hun lage ryddeprogram på TVNorge. Hun er for øvrig på jakt etter nordmenn som ikke har noe imot å vise fram rotet sitt – i hus, hytte, båt eller garasje. Programmet kommer høsten 2017, mens innspillingen starter i februar eller mars.

Etter at hun selv ble kvitt hauger av det hun kaller unødvendige eiendeler – og lagde Synnøves system for de øvrige eiendelene – bruker Skarbø i dag lite tid på rydding, cirka 15 minutter per kveld.

– Det er så mye annet man kan gjøre istedenfor å rydde. Når man eier færre ting, og har god orden på de tingene man eier, blir det mindre rydding, fastslår hun.

(Bilde 2)
BADEROMSORDEN: Gunn Beate Reinton Rulnes har skrevet bok om hvordan man får orden i hus og liv ved hjelp av lister. Ryddige skap er et must, mener hun.
  FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix /

(Bilde 2) BADEROMSORDEN: Gunn Beate Reinton Rulnes har skrevet bok om hvordan man får orden i hus og liv ved hjelp av lister. Ryddige skap er et must, mener hun. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix / Foto:

Gunn Beates listetips

* Lag huskelister av ting du skal gjøre de nærmeste dagene eller ukene, eller i løpet av 2017. Andre lister kan være:

* Rydde- og vaskelister (hvem gjør hva?)

* Meny- og handlelister (middag for neste uke)

* Motivasjonslister (hva er ditt mål i januar, eller i løpet av 2017?)

* Aktivitetslister (f.eks. over familiemedlemmenes fritidsaktiviteter)

* Boliglister (lister over ting du har i fryseren, boder, garasjen osv.)

* Pakkelister (til turer)

* Sparelister (hva er årets sparemål?)

* Passordhintlister (kan du alle dine passord?)

* Låne- og levere-lister (vet du hva du har lånt eller lånt bort?)

* Klesvaskelister (hvem vasker, og hva skal vaskes?)

Tipsene er fra «Listelykke» av Gunn Beate Reinton Rulnes.

(Bilde 5)
VASKELISTE: Gunn Beates lister over vårrengjøring og julevask, som et eksempel på hvordan det kan gjøres.  FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix /

(Bilde 5) VASKELISTE: Gunn Beates lister over vårrengjøring og julevask, som et eksempel på hvordan det kan gjøres. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix / Foto:

Sparer tid på lister

Den store utfordringen er å unngå at boligen, som var så ryddig her om dagen, blir rotete igjen. Det er fint og flott at synlige ting skal henge, stå eller ligge på et bestemt sted. Men det samme må gjelde for alt det som er skjult i skuffer og skap, mener Gunn Beate Reinton Rulnes.

Hjemme hos henne er det pertentlighet i hver eneste skuff og hvert eneste skap. Hennes «roteskuff» er ryddigere enn de fleste folks ryddige skuffer. I tillegg har hun full oversikt over hva hun har i skuffer og skap, fordi hun vet det og fordi hun har laget lister. Hun startet å lage lister for 11 år siden.

(Bilde 6)
PRAKTISK: Treningstøy, badetøy og annet får plass i skuffesystemet på vaskerommet.  FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix /

(Bilde 6) PRAKTISK: Treningstøy, badetøy og annet får plass i skuffesystemet på vaskerommet. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix / Foto:

– Jeg lager lister for alt mulig, og koser meg skikkelig når jeg lager dem. Listene er til hjelp i livet mitt, og holder orden både fysisk og mentalt. De hjelper meg også til å spare tid på mange av gjøremålene, for eksempel matlaging. Med meny- og handleliste vet hva jeg skal ha til middag resten av uka, sier hun.

Blir det for mye rydding?

Bøker om rydding har solgt godt i Norge i 2016. Psykolog Karen Kollien Nygaard sa til NRK i november at det er bra for mennesker å ha det ryddig, men bare til et visst punkt.

– Det er utrolig viktig å gi opp drømmen om å være ferdig, drømmen om kontroll. Vi vet at den eneste tingen som er helt sant i livet, er at alt er i forandring. Vi kan rydde så godt vi kan, men vi må være åpne for de uforutsette tingene også, sa hun til NRK.

Psykologen la til at rydding gir oss bedre plass til å tenke, og at man slipper distraksjonen med alle tingene rundt oss, men at det er «fort gjort at tingene tar overhånd, og da begynner vi å rydde».

Synnøve Skarbø mener hele poenget med hennes ryddebok er å rydde mindre.

– Det er en stor sjau å få ut av boligen alt man ikke trenger. Den jobben kan også være mentalt vanskelig, særlig når man skal kvitte seg med ting man er glad i. Da må man velge å beholde noen nøye utvalgte ting, de man liker aller best. Men når den store sjauen er gjort, og man har mindre av alt, bruker man mindre tid på å rydde, mener Skarbø.

(Bilde 9)
SYSTEM I ROTET: I Gunn Beates kjellerbod er det mange esker med store lapper som avslører innholdet.  FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix /

(Bilde 9) SYSTEM I ROTET: I Gunn Beates kjellerbod er det mange esker med store lapper som avslører innholdet. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix / Foto:

Hun anbefaler at familiemedlemmene blir enige om hvor mye som skal gjøres og hvor ofte, og at alle må være klare over sine oppgaver og forstå hvor mye de andre gjør.

– Om man tåler litt rot og gjør ryddingen til noe hyggelig, så blir det enklere. Det forutsetter naturligvis at alle bidrar, og at alle i familien vet hvor de aller fleste gjenstandene har sin plass. Og sist, men ikke minst, forutsetter det at man kvitter seg med ting man ikke trenger slik at man har plass i skuffer, skap og boder til å gjøre av ting, sier Rulnes.

Artikkeltags