Lokker med lysende idé

Artikkelen er over 7 år gammel

Sjongleringsballer kan nå tenke selv, takket være Roger Antonsen (35) fra Skiptvet.

DEL

– Tre, tre, tre, fire, fire, en. Se på den blå!

Skiptvet-mannen Roger Antonsen sjonglerer med fire baller i rødt, grønt, gult og blått. Ved første øyekast sirkulerer fargene i tilfeldig rekkefølge, men ser man nærmere etter, kommer mønsteret til syne. Like før har Antonsen programmert følgende: Blått er lik fire taktslag, rødt er lik tre. Gult er lik to ?

– Fargene avhenger av hvor mange taktslag det tar før en ball blir kastet på nytt, forklarer han.

Den blå ballen treffer nå håndflaten på tredje i stedet for fjerde slaget. Etter to runder har den lært mønsteret. Blått blir rødt.

Drømmen er å ?

– ? vise og tilgjengeliggjøre den fascinerende verdenen av matematikk og informatikk via disse ballene, sier han.

For datamaskiner finnes overalt, i alt fra kjøkkenutstyr til heiser og tv-apparater. Mange kvier seg for å lære om det, og det er dette forskeren skal gjøre sitt for å endre på.

– Det vil fange oppmerksomheten til både en femåring og en åttiåring, det er jo magi.

Den første prototypen ble laget for to år siden av to ivrige sjonglører, Roger Antonsen, doktorgrad i logikk, og Jan Dyre Bjerknes, prosjektingeniør i Kongsberg Defence Systems og med doktorgrad i robotikk. Utgangspunktet for ideen var et prosjekt innen sjonglering, hvor de ville bruke ballene til å regne ut hvilket mønster som ble sjonglert med dem. For dette mottok duoen formidlingsstøtte fra Forskningsrådet. Ballen ble smartere. Sjongleringen var blitt et formidlingsprosjekt.

Roger Antonsen viser den lille, flate sirkelen som bærer maskinvaren;

Hver sjongleringsball har en liten datamaskin, en bevegelsessensor, lysdioder og mulighet for trådløs kommunikasjon mellom seg. Maskinvaren og lysdioder er pakket inn i et gjennomsiktig skall slik at ballene kan lyse i alle farger og med forskjellig styrke.

– Det at de kan kommunisere trådløst med hverandre, reagere på bevegelse og lyse eller blinke avhengig av dette, gjør det mulig å bruke ballene til en rekke interaktive aktiviteter, sier han.

– Fra ren lek på den ene siden, til mer seriøs forskingsformidling på den andre.

Per i dag finnes det åtte slike sjongleringsballer. Nå håper Antonsen og Bjerknes på å finne en enda billigere måte å produsere enn de mellom 700 og 800 kronene det koster i dag. Ved hjelp av mange baller, ser de for seg eksperimentering i klasserom.

– Ta biologi. Ved å programmere de til å reagere på sin umiddelbare omgivelse, hvilke baller som lyser og hvordan de lyser, er det enkelt å illustrere hvordan lokale regler gir opphav til globale mønstre.

Roger Antonsen bøyer seg over bordet og henter fram to sjongleringsballer. Fortsetter.

– Noen eksempler på dette er spredning av virus, mobbing, sosial eksklusjon, balanse i naturen, flokkdannelse og så videre. Med dempet belysning og en ball per deltaker i et stort auditorium, er det mulig å lage spektakulære og vakre illustrasjoner av temaer fra vitenskapen. Man blir en aktiv deltaker i eksperimentet, ikke en passiv tilskuer.

Så begynner han å kaste. To gule, annenhver gang. Bytter om, kaster den ene to ganger, opp og ned, opp og ned. Så den andre én gang. Fargene skifter. De husker.

– Jeg håper også de blir benyttet i rehabilitering, hvor en grønn kan brukes for jevne bevegelser, foreslårhan videre.

– For ikke å glemme kunst, underholdning, musikk. Blå er for eksempel lik et trommeslag? Her kan ballene kobles opp mot et musikkgenererende program og dermed komponere musikk.

Eller hva med bli-kjent-lek, tampen brenner? Elektronisk skattejakt og fargesisten? Mulighetene er uendelige.

Artikkeltags