Fransk levebrød i Trømborg

Catering: Estelle Elofsson driver catering fra et leid kjøkken i Trømborg, et steinkast fra sin egen bolig.

Catering: Estelle Elofsson driver catering fra et leid kjøkken i Trømborg, et steinkast fra sin egen bolig.

Artikkelen er over 5 år gammel

Med bestemors franske oppskrift, forfører Estelle Elofsson (40) skeptiske mager med vegetarmat.

DEL

Hun er utdannet syerske og laget dyre haute couture-kjoler fra motehus som Coco Chanel og Christian Dior i Paris. Foreldrene har et drømmested i Millau på den sørfranske landsbygda. De drev vegetarisk restaurant med 400 besøkende om dagen, først i Paris, senere i Marseille. Det er solid matkunnskap Estelle Elofsson har tatt med seg til Norge hvor hun nå har bodd i nesten 20 år. Et naturlig spørsmål er hvorfor.

– Jeg kan være meg selv her. I Frankrike er det en nesten overdreven form for høflighet, og folk blir fort fornærmet I Norge er folk mer avslappet og mindre komplisert. De er glade selv om det regner, smiler den ydmyke fransk-norske trømborgingen. Hun sier hun forelsket seg i Norge øyeblikkelig, og har bodd flere steder, blant annet på Hamar. Men bibelskolen Matteson under Granheimstiftelsen i Trømborg, var avgjørende for valg av permanent bosted. Her lever hun med mann og barn, et steinkast unna kjøkkenet hun leier. Mattesonskolen er kjent for sin vegetariske matlaging, og Estelle har vært blant kokkene her. Men nå har hun startet sin egen cateringtjeneste. En kan lukte seg fram til hvor. Hvitløk og eksotiske dufter skjærer igjennom og står på en måte i sterk kontrast til den grå regntunge dagen i Eidsberg. Navnet også; Cuisine d’Estelle.

Hun er i full sving. Hver torsdag skal faste kunder, og noen nye få laget og tilkjørt middag.

– Denne retten er veldig fransk. En slags pastarett, quenelles, forklarer hun. Alt hun lager er fra bunn av.

– Det skal være smakfullt, sunt, næringsrikt, vegetarisk og se bra ut, understreker hun. Det er lite eller ingenting hun ikke kan diske opp med av varmt og kaldt, søtt og salt, store retter og småretter, store eller små selskap.

– Hvordan har folk her tatt imot vegetarisk mat?

– De har vært veldig fornøyde og kommer igjen. Quichen har blitt svært populær, samt karbonader som jeg lager med valnøtter. Det smaker som kjøtt og jeg har måttet overbevise noen om at det ikke er det, ler Estelle. Vi har ett og annet å lære av det franske kjøkkenet, ifølge vegetarkokken.

– Jeg får helt vondt når jeg ser stakkars frosne grønnsaker som kokes i hjel, og så blir alle vitaminene kastet ut med vannet, sier hun, skånsomt som om hun er redd for å fornærme. Men med hennes forsiktige natur er det umulig.

– Jeg føler jeg har noe å tilføre norske matvaner, forklarer hun. Salaten er intet unntak.

– Den smaker nesten som gress her. I Frankrike bruker vi mye hjemmelagde oljedressinger og plasserer store salatboller på bordene, forteller Estelle som har holdt kurs i blant annet dette, med stor suksess. Hun opplever også at nordboere ikke alltid vet hvordan råvarene skal se ut.

– Dere spiser nesten råtne avokadoer. Og har druer, tomater og meloner året rundt. Det er veldig norsk. Franskmennene spiser når det er sesong og koser seg med det. Det er da de er best, understreker Estelle smilende og engasjert.

– Hvordan er det for deg å finne råvarer i Norge?

– Det er en utfordring, men jeg er veldig takknemlig for innvandrerbutikkene. Jeg skulle gjerne handlet varene mine i Mathallen i Oslo, men med mindre det er store bestillinger blir det for dyrt, reisevei tatt i betraktning, forklarer Estelle.

Den fransk-norske kokken har vært vegetarianer hele livet.

– Min far hadde helseproblemer og måtte legge om kostholdet. Mor leste og lærte om vegetarisk mat. Hun hadde en stor familie å ta seg av, vi er seks barn, så hun ble en dyktig vegetarkokk. En dag spurte hun min far om han savnet kjøtt. Det hadde han ikke tenkt på engang, forteller Estelle. Krydder er tingen, ifølge kokken. Og annet som gir smak. Curry, koriander, timian, basilikum, persille, hvitløk og sjalottløk. Smaken kan til dels gjenskapes her, men hun savner matkulturen i hjemlandet.

– Jeg må ha en fransk sommer. Da er jeg hos foreldrene mine, går på matmarkeder og spiser og koser meg. Og legger på meg flere kilo, ler hun og tar en kort pause.

– Det er helt noe annet. Alle selger sitt. Bøndene har ofte sin egen ost, pai eller andre nisjer. Og folk dyrker til eget bruk overalt. Til og med de som bor i en leilighet i byen har sin egen hageflekk, forteller Estelle.

– Hvilke norske matvaner syns du er rare?

– Syltetøy til middag, tyttebær. Men det har jeg blitt mer vant til. Og grøt som en middagsrett er litt merkelig. Brunost har jeg også måttet bruke litt tid på, smiler hun.

Artikkeltags