Det var med tungt hjerte og sorg jeg mottok beskjeden om at Jan hadde gått bort 9. januar 2023. At kreft skulle ramme gode Jan føles ubeskrivelig urettferdig. Han hadde jo så mange år igjen. Han ble bare 59 år.

Jeg ble kjent med Jan i 1993 da jeg begynte å jobbe på puben hans på Slitu. Jan var gründer. Drev Slitupizzaen i mange år, samt puben. Det var en fin tid med mye moro.

Senere startet han Text Shop hvor han fikk brukt sin kreativitet. Av og til ble det litt feil med trykkingen, men det tok han med et stort smil og trykket på nytt. Latteren satt alltid løst hos Jan og var smittsom. Man ble glad av å være i hans selskap.

Jan var en spesielt snill person. Han så alltid noe godt i alle mennesker. Av og til ble jeg oppgitt over gjester i puben som sølte og griset, tok med seg hele familien på fredager på «Spis så mye du vil for 50 kr.» Barn spiste til og med gratis.

De la igjen store skorper og gaflet innpå. Jeg uttrykte min frustrasjon til Jan, og da husker jeg Jan sa: «Men Lena, du må huske at det finnes noe godt i alle mennesker».

Jan var et ja-menneske. Han sa aldri nei. Man kunne regne med Jan og han stilte alltid opp.

Jeg gikk fort fra å være ansatt til å bli en god venn av Jan. Vi var sammen i festlige lag og på turer. En periode klatret vi sammen, for var det noe som kjennetegnet Jan, så er det å ha nye interesser. Det var alt fra nye treningsmetoder, slankekurer, flysertifikat, lage vin, fallskjermhopping mm.

Jeg husker en dag han ringte meg, så sa han: «Lena, jeg har kjøpt meg seilbåt jeg! Nå skal jeg lære meg å seile». Sånn var Jan. Det kan ikke ha vært en ting som ble uprøvd, og det er godt å tenke på nå. Han levde livet.

Utforsket alt han hadde lyst til. Fikk han en ny interesse gikk han inn i det 100 prosent. Jeg har aldri møtt en mer engasjert person enn Jan. Han hadde nye ideer og interesser hele tiden. Det var ikke ett tema han ikke kunne snakke med deg om. Han var kunnskapsrik og belest på de utroligste ting. Det imponerte meg ofte.

Det er tungt å tenke på at Jan nå ikke er blant oss mer. Aldri mer en trall på gitaren.

Takk for godt vennskap og gode evigvarende minner. De tar jeg med meg videre, til vi ses igjen.

Mine tanker går til Anette og hennes familie.