«Det oser av håp og krav om forandring. Jeg har aldri opplevd noe lignende eller noe så stort»

Live Tronstad på leder i Elevorganisasjonen, Rahman Chaudhry sine skuldre med tydelig buskap fra nordiske elever.

Live Tronstad på leder i Elevorganisasjonen, Rahman Chaudhry sine skuldre med tydelig buskap fra nordiske elever. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Live fra Askim demonstrerte mot USAs våpenlover«Vote them out!»

Det er budskapet til 850.000 mennesker som runger gjennom Pennsylvania Avenue i USAs hovedstad, Washington DC. Man skulle tro at varmen, trengselen og bråket skulle resultere i kaos og utmattelse, men tvert imot.

Folkehavet oser av engasjement for et liv fritt for frykt. Sinne rettet mot et utilgjengelig maktsystem og ignorante politikere. Det oser av håp og krav om forandring. Jeg har aldri opplevd noe lignende eller noe så stort.

Blant de første 5000 menneskene, vil jeg tippe, kan man spotte tre norske flagg stikkende ut av sekkene på nordisk vis. Sammen med mine kollegaer og venner, Rahman og Anna, har vi tatt oss turen over dammen for å delta på demonstrasjonen.

Som representanter fra Elevorganisasjonen dro vi på vegne av norske, danske, svenske og islandske elever, som offentlig har støttet bevegelsen. Vi hever plakaten vår høyt i været: «Nordic students call BS» - en referanse til Emma González, talsperson for bevegelsen og elev ved Marjory Stoneman Douglas High School, sin sterke tale om temaet i februar.

Mange blir veldig glade for å se den nordiske støtten, og mange spør nysgjerrig hvorfor vi har kommet. Svaret er enkelt: Elever er elever uansett, og vi står sammen, tross landegrenser. Vi står i solidaritet med våre amerikanske medelever som krever trygge skoler og å bli hørt.

14. februar 2018 mistet 14 elever og tre lærere livet i en skoleskyting på Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland, Florida.

14 ble skadet. I USA er det en skoleskyting hver halvannen uke i snitt. Norske medier dekker kun «verstingene».

Rahman, Anna og jeg ble kjent med elever ved H-B Woodlawn, en skole i Arlington, som vi går sammen med i marsjen, og de bekrefter en ganske annen virkelighet for amerikanske elever, som vi nordmenn ikke kan kjenne oss igjen i: Den hverdagslige frykten for å dra på skolen, men ikke komme hjem igjen.

Blant de mange tusen plakatene ser jeg flere som spør: «Am I next?»

Skytevold og våpenlover har vært politiske temaer i valgkamper og i mediebildet i USA så lenge jeg kan huske. Det har vært demonstrasjoner, protester og debatter. Men denne gangen er noe annerledes. Denne gangen er det elevene selv som har tatt initiativ og ansvar for endring, og det har hatt en enorm effekt. Nesten en million mennesker demonstrerer i Washington DC, samtidig som det avholdes demonstrasjoner over hele landet og internasjonalt. Det er den største ungdomsmobiliseringen USA har sett siden Vietnam-tiden på 60- og 70-tallet. Helt ærlig, så føler jeg at jeg tar del i noe historisk.

Under marsjen knipser Rahman et bilde av oss og noen av våre venner ved H-B, og tekster det til kunnskapsminister Jan Tore Sanner med en hilsen fra oss.

Elevene ved HB blir målløse når de forstår at Rahman har nummeret til det de vil kalle Secretary of Education. De tror ikke Betsy DeVos, deres kunnskapsminister, har snakket med en elev engang.

Selv om det er urealistisk å skulle sammenligne Norge og USA, gir dette meg nye perspektiver. Jeg er takknemlig for at elever og ungdommer i Norge blir hørt og tatt på alvor av mange politikere, selv om vi ikke alltid er enige. De amerikanske ungdommene karakteriserer tilgjengelige politikere og gode påvirkningskanaler som en utopi.

850.000 mennesker møtte i DC for å demonstrere. Her fra Pennsylvania Avenue.

850.000 mennesker møtte i DC for å demonstrere. Her fra Pennsylvania Avenue. Foto:

Derfor tar amerikanske ungdommer til stemmelokalene i mellomvalget til høsten. Valgdeltakelsen blant unge i USA har i mange år vært lav. Ved presidentvalget i 2016 stemte 40% mellom 18 og 25, og ved mellomvalget i 2014 stemte kun 18%. Nå vil de snu trenden. De skal påvirke direkte ved å stemme på de som lytter og vil endre, og stemme ut de som ikke vil.

Derav: «Vote them out!».

Bevegelsen ønsker å forby hel- og halvautomatiske våpen, øke aldersgrensen for kjøp til 21 og stramme inn på bakgrunnssjekkingen. Amerikansk ungdom har en slagplan, og jeg er sikker på at de kan gjøre en forskjell om de roper høyt og tar til stemmelokalene. Som Obama skriver på Twitter: «Ingenting kan stoppe en million stemmer som krever endring».

Å kunne delta på March For Our Lives sin hoveddemonstrasjon i DC tror jeg er noe av det siste jeg vil glemme. Selv om vi sto på stedet hvil i seks timer, ikke hadde mulighet for å gå på toalettet uten å bli stuck på utsiden, og vi begynte å bli ganske sultne, så var det noe stort.

Jeg har vært det mange vil kalle «en engasjert ungdom» i mange år. Men i Norge tar ungdommen, som en helhet, sjelden til gatene.

Det er nok flere grunner til det: Vi har det generelt bra, mange bryr seg ikke så mye, men jeg vet også det er fordi vi ofte blir hørt og tatt seriøst når vi har noe vi vil si. Vi har gode samtaler med myndighetene våre, så nødvendigheten er sjelden svært sterk.

Amerikanske ungdommer opplever en annen virkelighet. Jeg håper og tror at kravene og målene til den amerikanske elevbevegelsen kommer i havn. For det er ingen andre enn elever selv som vet hvordan det er å være elev. Det er de som kjenner frykt for at 17 av vennene deres kan være borte på 6 minutter og 20 sekunder.

Fordi akkurat det skjedde i Parkland. Og med dagens reguleringer vil det skje igjen. Det viser statistikken og det viser historien.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags