Larver truer skogen i Marker

Skogbrukssjef Kjell Ove Burås vil gjerne ha tips om skogområder som er angrepet. Begge foto: Anne-Mørk Tønnesen, Aremark kommune.

Skogbrukssjef Kjell Ove Burås vil gjerne ha tips om skogområder som er angrepet. Begge foto: Anne-Mørk Tønnesen, Aremark kommune.

Artikkelen er over 2 år gammel

Rundt 150.000 dekar skog i Marker, Aremark, Rakkestad og Halden er hardt angrepet av larver. I verste fall kan store skogområder dø.

DEL

MARKER: Denne uken var Kjell Ove Burås, skogbrukssjef i Aremark, Marker og Rømskog, på befaring. Han er overrasket over de store skadene som deler av furuskogen i Marker, Aremark, Rakkestad og Halden er påført. Det har nærmest vært en eksplosjon i løpet av kort tid.

Seniorforsker Paal Krokene uttaler på nettstedet nibio.no at rundt 10 prosent av arealet er hardt angrepet. Det er larver fra rød furubarveps som er den store synderenn. Hunnene flyr om høsten og legger egg på årets nye furunåler.  Eggene klekker i mai/juni året etter. Larvene eter på furunålene. Ifølge Krokene dør sjelden furua på grunn av dette angrepet. Selv om trærne nærmest kan se døde ut, vil de som regel få et grønnskjær utover i august - og overleve angrepet. Han uttaler at det finnes effektive tiltak mot rød furubarveps. Et virus som kan sprøytes fra helikopter, angriper vepsen. Dette er imidlertid kostbart.

– Hvilke områder er hardest angrepet, skogbrukssjef Burås?

– Midt på Øymarksjøen går det en linje over til Stora Le. Vi vet ikke hvor langt inn i Sverige skogen er påført skader. Angrepet går langs hele Vestfjella – vest for Øymarksjøen og Aremarksjøen og helt ned til Skodsberg i Aremark – hvor dette området ser ut til å være mindre angrepet. Men skog fra Aspern til Bjørkebekk i Aremark er angrepet. Det samme ser vi rundt Prestebakke og Kornsjø, en bit inn i Rakkestad og i Torpedalen.

– Hva kan skogeierne gjøre?

– De må ha is i magen et par uker til. For larvene vil fortsette å ete en stund til. Deretter må trær og områder som er hardest angrepet, avvirkes før trærne dør på rot. Da kan det fortsatt bli brukbar kvalitet på skurtømmeret.

– Kan trærne bli friske igjen?

– Vi ser at ungfuru og tynningsfuru tåler angrepet bedre enn gamle trær. Furua kan overleve, men da blir det null tilvekst dette året. Det verst tenkelige er at store skogområder kan dø. Da er det viktig med avvirkning før trærne dør på rot.

Les også: Advarer mot barkbilleangrep i sommervarmen

– Hvorfor er kommunene Marker, Aremark, Rakkestad og Halden så hardt angrepet?

– Det har jeg ikke noe klart svar på. Men larvene finnes oftest i li-sider ned mot vann og vassdrag. Etter hvert skal vi få opp satellittbilder for å få mer oversikt over skadeomfanget.

– I hvilken grad spiller tørken inn?

– Den kan være en stressfaktor ved et larveangrep. Furu tåler imidlertid tørken godt.

– Kan skogeiere få erstatning?

– I de verste tilfellene kan de få erstatning gjennom skogforsikringen.

– Bør skogeiere gå ut i skogen og sjekke?

– Vi vil gjerne ha tips om eventuelle angrep utenfor områdegrensene jeg har nevnt.

Saken fortsetter under bildet

Det eneste grønne på en angrepet furu er årets nye skudd.

Det eneste grønne på en angrepet furu er årets nye skudd.

– Hvordan ser skogeiere at furuskogen er skadet?

– Det er lett å se når deler av skogen er brun. Gran og løvtrær er grønne. De brune områdene er angrepet furu. Det eneste grønne på disse trærne er årets skudd. Mandag skal vi på befaring sammen med en forsker fra universitetet på Ås for å studere skadene nærmere. Vi hadde et lignende angrep i 2004 og på 1990-tallet.

Les også: Stanser all kantslått i distriktet på grunn av ekstrem brannfare

Artikkeltags