Marit Bjørgen: – Vår kjæreste Vibeke vil alltid være med i våre hjerter

Marit Bjørgen holdt en rørende tale under minnestunden.

Marit Bjørgen holdt en rørende tale under minnestunden. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Dette sa Marit Bjørgen under minnestunden:

Vår kjære Vibeke, som var så varm, klok, omsorgsfull, glad og full av kjærlighet. Men også tøff, uredd sprø og gal på en positiv måte.

Vibeke var så lett å bli glad i. Det var aldri kjedelig rundt henne. Mens vi andre var bekymret innimellom, landet hun alltid med beina på jorda. Det var Vibeke.

Hun tok seg aldri så høytidelig og hun fliret av seg selv. Vi har delt utrolig mange fine øyeblikk fra langrennssporten. Vi har fliret og grått sammen. Vi har vært der og har reist mellom 200 og 250 reisedøgn i året. vi blir som en stor familie, som søsken. Vi delte alt. Vi viste det meste om hverandre.

Jeg har en personlig glede av å kjenne Vibeke. Vi har vært med på alt sammen, VM og OL. Det er vanvittig mange historier og minner. Det er ikke alt som er bra for offentligheten.

På båten fra Stockholm til Helsinki på vei til Nordisk som 15- og 16-åringer, skulle Vibeke teste hvor mange Red Bull-bokser hun klarte å drikke før hun ble dårlig. Det var og Kristins første møte med Vibeke. Hun klarte ti bokser før det gikk dårlig, men hun gikk all in. Det var ingen andre som var i nærheten.

Hun har betydd mye for oss. Mer enn hva Vibeke aner selv. Hun fikk oss til å pushe grenser, utfordre oss selv og ikke minst til å tørre å leve mer. Hun var heller ikke den typiske A4-løperen. Hun ble en fargeklatt som gjorde langrenn for damer enda mer spennende.

Jeg tror også at hun var en utfordring for lederne og trenerne i langrennsforbundet. Hun ville gjøre ting utenom det vanlige. Det er ikke mange langrennsløpere som har fått tilbud om en statistrolle i Hotel Cæsar. Det gjorde hun.

LES OGSÅ: Folk strømmet til for å ta farvel med Slitus egen skidronning

Hun var uredd og turte å gjøre det meste. Det var bedre å angre på noe man hadde gjort, enn å angre på ting man ikke hadde gjort. Hun var steintøff. Hun ga aldri opp, pushet grenser og utfordret seg selv.

Vi fem kalte oss b-gjengen. Det var Therese, Ingvild, Kristin, Vibeke og meg. Vi fem prøvde å møtes så ofte vi kunne. Det var bestandig hyggelig å få en oppdatering fra hverandre.

Uansett hvor hun var fikk hun gode venner. Vi andre følte at vi levde det kjedelige livet, men vi fikk noen ganger leve gjennom Vibeke. Hun ble revet bort fra oss altfor tidlig, men var det noen som levde livet fullt ut så var det Vibeke. Vi fikk også inntrykk av at Vibeke hadde det veldig godt sammen med Marit. Hun elsket livet og koste seg. Hun hadde en enorm formidlingsevne, særlig på tv-skjermen og med sine foredrag. Hun var ærlig og fortalte om sine utfordringer i idretten og i livet. Hun var og er en stor inspirasjon for mange.

Det var vanskelig å ikke bli glad i henne. Alle hun møtte ble glad i henne. Hun fikk deg alltid til å føle deg betydningsfull. B-gjengen vil alltid bestå. Vår kjæreste Vibeke vil alltid være med i våre hjerter, men treffene våre vil aldri bli de samme uten Vibeke. Jeg er ufattelig glad for at vi fikk kjenne Vibeke. Vi må alle leve etter Vibekes motto: Livet er kort, make it count. 

Artikkeltags