Drømmeturen ble virkelig: – Vi er utrolig takknemlige

HOPPENDE GLADE: Her hopper ungdommene foran noen av skyskraperne i Chicago.

HOPPENDE GLADE: Her hopper ungdommene foran noen av skyskraperne i Chicago.

Av

Askim Soul Children er navnet på det lokale ungdomskoret. Fjorten jenter som alle elsker å synge, fikk denne påsken oppleve noe helt spesielt i Chicago.

DEL

USA: – Å reise på tur var noe vi hadde snakket om lenge. Vi vurdert ulike steder før vi kom fram til Chicago. En by fylt med gospelmusikk, sier dirigenten av koret Camilla Stockstad.

Koret har jobbet dugnad før turen, med kakesalg, salg av kluter, men også fysisk arbeid. Alle har stått på, både ungdommer og foreldre. I tillegg til innsamlede penger har koret vært så heldige og fått store bidrag fra både Normisjon og menigheten.

– Jeg tror jeg snakker på veiene av alle i koret, når jeg sier vi er utrolig takknemlige for støtten og bidragene vi har fått. Uten alt dette ville det nok ikke ha blitt noe tur, sier Helene Aandstad (20).

Var turister

I Chicago besøkte koret flere kirker og ble med på andre kor sine øvelser. Dagene var fylt av sang og moro, men også en del sightseeing.

– En del av oppholdet gikk ut på å være turist, sier Frida Christoffersen (16).

– Byen hadde mange ulike turistattraksjoner å by på og det var strengt talt umulig å rekke å gjøre alt vi hadde lyst til, sier Signe Tvedt (15).

Koret dro blant annet opp i Chicagos høyeste Bygning: Willis Tower, som er 443 meter høyt. Her var det mulig å gå ut i glassbokser hvor du fikk ekstra god utsikt over byen.

– Det viktigste var å ta gode bilder, sier ungdommene.

Dagene med fint vær var de ute og ble kjent med byen.

– Vi spiste mye, spennende og god mat som var typisk for USA, sier Maria Aandstad (16).

Turen i seg selv var litt ulik turer koret har vært på tidligere. Denne turen var til for å hente motivasjon og inspirasjon til musikken og koret. I tillegg til å bli en mer samlet gruppe.

Turens høydepunkt

– Det beste med turen var å bli kjent med utrolig mange hyggelige folk og en ny kultur. Alle vi møtte var vennlige og tok oss godt imot, sier Anna Key Frøberg (19).

– Det var noe helt annet å se hvordan kirkesamfunnene var der borte. Det var ikke stille et sekund, og folk klappet og ropte gjennom hele gudstjenesten. Noe du sjeldent ser i Norge, forteller Andrine Gravdahl (16).

Artikkeltags