Skulle ønske de fikk flere norsktimer: – Har ikke lært nok

Fornøyde med året: Pablo Colo (16) og Rodrigo Perez (17) angrer ikke på å ha kommet til Norge, men gleder seg også til å komme hjem til familien.

Fornøyde med året: Pablo Colo (16) og Rodrigo Perez (17) angrer ikke på å ha kommet til Norge, men gleder seg også til å komme hjem til familien.

Av

Pablo Colo (16) og Rodrigo Perez (17) skulle ønske skolen hadde flere norsktimer.

DEL

MYSEN: Utvekslingsstudentene Pablo Colo (16) og Rodrigo Perez (17) forlater Norge med ulike erfaringer knyttet til det å lære seg det norske språket.

– Jeg føler selv at jeg har lært ganske mye norsk dette året. Jeg klarer å holde en samtale gående og bygge enkle setninger. Norsken min er ikke perfekt, men jeg føler jeg har brukt tiden min godt og lært en del, sier Pablo Colo som snart skal dra tilbake til Spania.

Rodrigo Perez fra Chile føler derimot at han ikke kan like mye.

– Jeg kunne ønske at jeg lærte mer. Jeg kan forstå mye av det folk sier når de snakker til meg, men det er vanskeligere å gi dem et ordentlig svar. Jeg er litt sjenert, og velger heller å snakke engelsk slik at jeg ikke dummer meg ut, forteller Perez.

Lite norskundervisning

Guttene føler at skolen kanskje kunne gjort mer for å hjelpe dem å lære ordentlig norsk.

– Det var lite undervisning som var laget spesielt for oss utvekslingsstudentene. Det var noen undervisningstimer vi hadde muligheten til å gå på, men de var ofte samtidig som de andre fagene vi måtte delta i. Uansett handlet timene mer om hvordan det er å bo i Norge. Jeg lærte mest norsk hjemme, sier Colo.

De sier også at de for det meste var med på den ordinære norskundervisningen med deres klasser, men at det ikke alltid var like lett å holde følge.

Lærerne hjalp

– Flere lærere var greie nok og oversatte prøvene våre til engelsk, eller hjalp til på andre måter, så hjelpsomheten til lærerne kan vi absolutt ikke klage på. Undervisningen burde bare kanskje vært mer strukturert, mener spanjolen Colo.

Forstår frustrasjonen

Rektor på Mysen videregående skole, Brynjard Rønningen, forstår elevenes frustrasjon.

– Konseptet rundt utveksling er at elevene skal følge en helt ordinær timeplan. I avtalen står det ikke at det skal være en særskilt norskopplæring for utvekslingselevene. Jeg kan forstå at disse utvekslingselevene synes at det er litt kjipt ettersom norsk er et fremmedspråk, men det er de rammene som er lagt. Norske elever får heller ikke tilbud om språk når de reiser på utveksling i utlandet, sier Rønningen.

– Inkludering fører til språk

Camilla Ullnæss Aas (36) er lærer på Askim Videregående skole og snakker om hvordan elever kan hjelpe hverandre med å lære det norske språket.

– Det å lære et nytt språk kan være krevende for dem som skal lære det. Men det kan også være utfordrende for dem som er rundt. Mange kvier seg for å ta kontakt med fremmede, både de med samme morsmål og utseende, og de som har et fremmed morsmål, sier Camilla Ullnæs Aas (36).

Flere av elevene ved Askim videregående skole er ungdommer som kommer fra andre land som prøver å lære seg det norske språket. Mange har kanskje nylig flyttet til kommunen eller er her på utveksling.

Aas forteller at noe av det viktigste man kan gjøre for å hjelpe andre med å lære det norske språket er å rekke ut en hånd, være inkluderende og nysgjerrig. Læreren forteller også at den beste måten å lære språket er å bruke det.

– Vi ser at det er de elevene som for eksempel er med på fotballag, har mange norsktalende venner, eller har en jobb ved siden av skolen som raskest lærer seg norsk, forteller Ullnæss Aas.

Artikkeltags