SKIPTVET: Dette forklarer seniorrådgiver i Klima- og miljødepartementet (KLD), Morten Gluva.

I forrige uke skrev Smaalenenes Avis om et forbudsskilt mot ridning i Ulvetangenveien i Skiptvet.

Dette skiltet er satt opp noen hundre meter før avkjøringen til Tangenveien, som fører til utmark.

En mor som er redd for å sende sin 12 år gamle datter på trafikkerte veier på sin ponni, er sjokkert over at skiltet er satt opp, og mener det er brudd på friluftsloven.

Det er beboerne i veien som har satt opp skiltet. De har vært plaget med hestemøkk på veiene og fryktet en ulykke fordi mange har ferdes på veien med hest og vogn på kveldstid. De bestemte på et årsmøte å sette opp skiltet, og har ingen planer om fjerne det.

Tolkes ulikt

– Det er ikke sikkert at noen har rett eller galt, det kommer helt an på hvordan man tolker friluftsloven, ifølge Morten Gluva, seniorrådgiver i KLD.

– I loven står det blant annet at ferdsel i innmark som fører til utmark, er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annet måte være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker. Men da er spørsmålet blant annet hvordan man tolker ordet utilbørlig ferdsel. Om ridning for eksempel er til hinder for kjøring, sier han.

Gluva understreker at departementet ikke går inn i enkeltsaker, men at de kan kommentere generelt.

Relativt ny lov

Et annet ord som kan ha flere tolkninger er ordet nevneverdig skade. I paragraf 3a står det at eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

– Da er spørsmålet om hestemøkk kan gå under nevneverdig skade, eller om det er ridningen i seg selv som gir nevneverdig skade på veien, sier han.

Det var i 2011 den nye loven om at allmennheten kan ferdes på vei og sti i innmark som leder til utmark kom.

– Siden loven er såpass ny, er det ikke så mange av denne typen saker, sier Gluva.

– Hvem er det som bør ha siste ordet i denne saken?

– Det mest naturlige er at kommunen går inn i saken. I loven står det at kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, sier han.

– Fører ikke til utmark

Konstituert virksomhetsleder for teknisk etat i Skiptvet kommune, Øyvind Thømt, sier at de er ferdig med saken og har ikke planer om å fjerne skiltet.

– Denne konkrete saken er ferdig fra vår side. Konklusjonen er at kommunen ikke har hjemmel til å kreve skiltet fjernet, fordi Ulvetangenveien er å regne som innmark, og veien ender i hyttetomter eller gårdstun.

– Men Tangenveien, som tar av fra Ulvetangenveien, fører til utmark, har ikke det noe å si?

– Vi har ikke fått noen henvendelse om Tangenveien. Får vi en henvendelse som er lik den i Ulvetangenveien i Skiptvet, vil vi behandle den på vanlig måte.