Her angriper hjortelusflua: – Den er en plageånd. En parasitt

DER HAR VI'N: Hjortelusa lot ikke anledningen gå fra seg på vår lille tur ut i skogen rett ved Meieribyen. Her har flua landet i nakken på plansjefen i Skiptvet kommune.

DER HAR VI'N: Hjortelusa lot ikke anledningen gå fra seg på vår lille tur ut i skogen rett ved Meieribyen. Her har flua landet i nakken på plansjefen i Skiptvet kommune. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Ti meter inne på stien kaster de første hjortelusfluene seg over oss. Feller vingene, kravler ivrig opp i nakke og hode, og dukker opp på unevnelige steder.

DEL

SKIPTVET: – Den er en plageånd. En parasitt.

I et skogholt rett utenfor Meieribyen står Øyvind Thømt (45) og klør seg i nakken. Han har på seg en jakke med glidelåsen godt trukket opp under haken, enda det er 17-18 lune grader mellom trærne. Virksomhetslederen for plan, landbruk og teknikk i Skiptvet er ikke den første som lar seg drive ut av skogen eller dropper en treningstur i terrenget på grunn av et 3-4 millimeter lite, flygende og kravlende vesen som angriper fra trær og busker. Som en flokk med flerbeinte fallskjermhoppere.

Rammer hverdagstrivselen

Men han griner litt på nesen, nå, Thømt. Hjortelusplagen er minst like ille som noe han kan huske. Plansjefen på kommunehuset i Meieribyen er i skog og mark hele året, og har vært ute både en vinternatt og atskillige dager med høstløv på trærne. Han er i skogen i all slags vær. Over hele Indre Østfold. Friluftsentusiast og orienteringsløper som han er.

VINGENE AV: Etter at hjortelusflua har landet, feller den vingene. Omtrent som en fallskjermhopper som har nådd bakken. Så er det å krype opp i nakken og håret på folk. Men her har Thømt tatt lusa på gangen ...

VINGENE AV: Etter at hjortelusflua har landet, feller den vingene. Omtrent som en fallskjermhopper som har nådd bakken. Så er det å krype opp i nakken og håret på folk. Men her har Thømt tatt lusa på gangen ... Foto:

– Jeg løper i terrenget tre-fire ganger i uka og dropper ikke treningsturen på grunn av hjortelusflua. Men den er irriterende og uten tvil en skikkelig plage for folk nå, og selvsagt for hunder og dyrene ute i skogen. Jeg tror nok mange turgåere, bærplukkere, folk som går tur med bikkja og andre fort kan velge å holde seg vekk fra skog og mark nå i den verste tiden, sier Thømt.

– Og det er jo synd. Det er veldig fint i skogen på denne tiden. Høstfarger. En fin tid for å plukke bær og sopp. De som ikke er sånne ihuga friluftsentusiaster, men synes det er trivelig å gå turer i nærmiljøet, kan nok nå velge å la være i en periode. Det går ut over hverdagstrivselen.

Skikkelig irriterende

September og oktober er nettopp tida da hjortelusflua slår til. Nærmest aggressiv, når den kaster seg over dyr og mennesker. Slik holder den på til frostnettene begynner for alvor. Nå har det vært en usedvanlig varm september. Øyvind Thømt vet ikke sikkert om det har en sammenheng, men kan iallfall ikke huske at hjortelusplagen har vært verre enn nå. 

– Det virker som den er en økende plage for folk. Det gjør ikke så veldig vondt om du blir bitt, men det klør og kravler overalt. Når jeg har vært ute i skogen, kan jeg stå og plukke haugevis med hjortelusfluer på badet lenge etterpå. Mange opplever nok dette som et problem og skikkelig irriterende, sier Thømt.

ENDA FLERE: Hjortelusa er ikke stor, men det er mange av den. Nå om dagen angriper den både folk og fe. Noen ganger stikker den, og etterlater seg en irriterende kløe.

ENDA FLERE: Hjortelusa er ikke stor, men det er mange av den. Nå om dagen angriper den både folk og fe. Noen ganger stikker den, og etterlater seg en irriterende kløe. Foto:

Også Smaalenenes Avis' journalist får sin rikelig andel av kravlende besøk. I bilen på vei tilbake til avisa kryper lusa oppe på dashbordet.

Trenger mer kunnskap

– Vi vet jo at man kan bli smittet av borrelia-bakterien gjennom flåttbitt. Kan det være farlig å bli bitt av hjortelusa?

– Det vet man foreløpig lite om. Vi får av og til henvendelser om dette. Såvidt jeg vet gjøres det undersøkelser på om hjortelusa kan være mellomvert for farlige bakterier. Man vet ikke om noen er blitt syke på grunn av hjortelusbitt. Vi trenger å få mer kunnskap om dette, sier Øyvind Thømt.

– Hva med en annen kjent krabat i Skiptvet-skogen, tuneflua? Hvordan har den oppført seg i år?

– Den var ganske plagsom i et par uker tidlig på sommeren, i juni var det vel. En periode orket jeg rett og slett ikke å være ute i hagen, sier Thømt.

Artikkeltags