– Vi er fortvilet. Hvordan skal barna kunne vokse opp uten sin far, sier Nhrin Iounkha (32).

Hun, ektemannen Francis (41) og deres to sønner kom til Norge som asylsøkere i 2001. En datter på seks er født her i landet senere. Nhrin og sønnene fikk oppholdstillatelse i 2004, men ikke ektemannen.

Årsaken var at han i 1991 hadde søkt om opphold i Sverige, men fikk avslag. Til de svenske myndighetene oppga han falskt navn. Det koster ham dyrt i dag.

– I 2006 søkte vi om familiegjenforening, slik at Francis kunne få bli. Men rett før jul fikk vi avslag, sier hun.

– Har dere vurdert å reise tilbake til Irak i samlet flokk?

– Det er noe vi absolutt ikke ønsker. De kristne har det vanskelig i landet. Barna våre har funnet seg godt til rette her i landet. De behersker ikke språket i Irak.

Familien legger ikke skjul på at situasjonen tærer på helsen.

– Barna er blitt engstelige. Sover dårlig. De tenker mye på hva som kan skje med deres far. Fra lærere og fritidsledere kommer det meldinger om tegn til depresjon, forklarer moren.

Fra 11-åringen Ronny kommer det uoppfordret:

– Dere norske er så flinke til å gi penger til utenlandske barn som har mistet foreldrene sine. Men her i landet tar dere barn og foreldre fra hverandre.

Av hensyn til taushetsplikten kunne UDI ikke kommentere den konkrete saken i går.

Les hva familiens advokat sier om saken i e-avisen eller PDF-utgaven av Smaaleneens Avis torsdag 4. februar.