Ordførerne vil ha mer makt over ulven

ARKIVFOTO: Knut Herland (t.v.) og Stein Erik Lauvås vil ha mindre ulv i kommunene og samarbeider nå for å få gjennomslag på stortinget.

ARKIVFOTO: Knut Herland (t.v.) og Stein Erik Lauvås vil ha mindre ulv i kommunene og samarbeider nå for å få gjennomslag på stortinget. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Kommunene har ingen innflytelse på forvaltningen av rovdyr. Det vil ordførerne endre på.

DEL

Ordførerne i Marker og Eidsberg samarbeider tett med ordførerne i Rakkestad, Aremark, Rømskog og Halden . De har nå satt opp en rekke krav som de skal sende til Miljøverndepartementet.

Ordførerne vil:

  • Ha kompensert tap av rettigheter.
  • Ha utvidet rett til felling av skadegjørere.
  • Ha nødvergerett for hund.
  • Ha mer lokal forvaltning. I dag har kommunene ingen innflytelse på forvaltningen av rovdyrene.

- Vi må få mer å si når det gjelder forvaltning av ulv i våre kommuner, sier ordfører Knut Herland (Sp) i Eidsberg.

I dag er det Rovviltnemnden i Østfold, Akershus og Oslo som forvalter rovdyrene i Indre Østfold.

I tillegg har ordførerne bedt om svar på spørsmål som skal behandles i Stortinget 28. oktober.

- Vi ønsker å få klarhet i antall ulv i området og klarhet i retten til å forsvare egen hund. Regelverket må forenkles. Slik det fremstår i dag er det uforståelig for den vanlige turgåer, sier Herland.

Les regelverket for forvaltning av rovvilt her.

Står sammen

Ordførerne ønsker ikke å ha Linnekleppen-flokken i sine kommuner. Ulve-flokken har tilhold i et område som går inn i Halden, Aremark, Marker, Rakkestad og Eidsberg.

Jan Huseklepp Wilberg, regionalt rovviltansvarlig Oslo, Akershus og Østfold i Statens Naturoppsyn hevder det er umulig å fastslå hvor mange ulver det i dag er i flokken.

- Men vi vet at det i vinter var minimum fire ulver i flokken, sier Wilberg.

Ordførerne mener at grenseflokkene av ulv må telles med i det norske bestandsmålet og at Linnekleppen-flokken derfor må tas ut.

- Nå begynner det å bli trangt om plassen, sier ordfører Stein Erik Lauvås (Ap) i Marker.

Vil gå ordførerne midt i mot

Nettverk Rovdyrdebatt avviser ordførernes ulveforvaltningsstrategi i Indre Østfold. Nettverket hevder at de som ikke kan noe om rovdyr blir hjernevasket av ensrettet negative medieoppslag over lengre tid, og at de derfor får et galt inntrykk av hvordan det egentlig er.

- Folk oppfatter at ulven som tam og unaturlig. Det er ikke min opplevelse. Det er jo betenkelig at ingen klarer å ta bilde av dem, forteller talsmann for nettverk rovdyrdebatt, Dag Bjørndahl.

Han påpeker at det kan oppleves ubehagelig å ha ulven tett innpå seg, men at det er ikke farlig.

- Jeg synes mange i Østfold er trangsynte i ulvedebatten, sier Bjørndahl.

Vanskelig debatt

Både Lauvås og Herland mener dette er en vanskelig debatt. Det er steile fronter på begge sider. Debatten spenner fra totalvern til total avskytning.

- Det er ingen av oss som har sagt at vi skal skyte og flå alle ulvene. Jeg vil verne om det biologiske mangfoldet. Det finnes mange syn på hvordan man gjør det best mulig. Det viktige er å behandle hverandres synspunkter med respekt, sier Lauvås.

Herland opplever stadig at debatten sporer av.

- Man er som regel for eller i mot ulv. Jeg tar opp det befolkningen er opptatt av. Jeg representerer Senterpartiet og føler at jeg er på veldig trygg grunn politisk i denne saken, sier ordføreren.

- Konstruert konflikt

Styreleder Arne Flor i Foreningen Våre Rovdyr, mener ordførerne i Indre Østfold lager en konflikt som ikke eksisterer.

- Den største konflikten hvor ulv er innblandet, oppstår når den møter på sau. I disse fylkene er det lite sau og det er bøndenes ansvar å sikre disse dyrene mot rovdyr. Jeg synes det virker som om det er en konstruert konflikt i Indre Østfold, forteller Flor.

I stede for å gjøre ulven til et problem, oppfordrer han ordførerne til å gjøre noe positivt ut av å ha ulv i sine kommuner.

- De kan ta med turister ut i skogen og vise dem ulv. Dette kan de til og med tjene penger på, sier Flor.

Artikkeltags