«Noen ganger må vi plante begge på jorda – og ikke sveve der oppe med vakre ord»

HØYBLOKK: Slik ser arkitektene for seg høyblokka i Kaupangkvartalet. Eksisterende Gangnæsgården nærmest, Torggata i bakgrunnen på bildet, mens Storgata ses nærmest. SKISSE: Ark Ama AS

HØYBLOKK: Slik ser arkitektene for seg høyblokka i Kaupangkvartalet. Eksisterende Gangnæsgården nærmest, Torggata i bakgrunnen på bildet, mens Storgata ses nærmest. SKISSE: Ark Ama AS

Av
DEL

LeserbrevMed knapt flertall (19-16) vedtok Eidsberg kommunestyre i juni 2017 reguleringsplanen for Kaupangkvartalet, som bl.a. gir mulighet for å bygge et «signalbygg» på inntil 12 etasjer på det høyeste punktet i Mysen sentrum. Forut for kommunestyrets behandling hadde Miljø- og teknikkutvalget med stort flertall (6-3) vedtatt at bygningen skulle reduseres til maks. 7 etasjer.

LES OGSÅ: Naboer reagerer kraftig på ny høyblokk: – Dette monsterbygget blir en voldtekt på Mysen som by

Kommunestyret likte nok ikke helt hva de så av modeller og skisser. Espen Volden la da fram tilleggsforslag i kommunestyret om at «arkitektoniske og estetiske hensyn må tillegges stor betydning i den senere byggesaken». Denne klare forutsetning ble enstemmig vedtatt.

De framlagte byggetegninger viser at kommunestyrets vilkår ikke på noen som helst måte er fulgt opp av utbyggerne Helge Lars Berger, Tollef Berger og Jørn Haugerud. Førstnevnte uttalte til avisa sist uke (sitat): «At vi ikke valgte sju etasjer, skyldes at en slik bygningskropp ville se ut som en mislykket brunost».

Den massive og lite smidige monsterbygget vi nå ser foran oss på tegningene er ikke det spor bedre enn den brunosten Berger snakker om. Bygget må få helt andre arkitektoniske kvaliteter enn det vi ser for å følge opp kommunestyrets vedtak.

Eidsberg kommunestyre har også tidligere sagt noe om utviklingen i sentrum. I reguleringsbestemmelsene for Mysen sentrum har de som første punkt enstemmig vedtatt at planen er «å sikre videreføring av stedets identitet». Jeg skjønner at mange mister tilliten til lokalpolitikerne. Noen ganger må vi plante begge på jorda – og ikke sveve der oppe med vakre ord.

LES OGSÅ: Hege og Heidi frykter verdifall på boligen sin: – Vi forstår ikke at kommunen tillater et så stort inngrep

En av utbyggerne forsikret forsommeren 2018 at denne kolossen ikke ville ble bygget, og at han selv ikke likte den. Da jeg under folkemøtet i biblioteket i 2017 spurte utbyggerne om hvorfor de ønsket å sette i gang med dette monsterbygget, svarte Berger at de synes det var morsomt å få til noe andre ikke hadde klart før dem. Jeg synes slett ikke at det var noe godt svar. Utbyggere og politikere har et stort ansvar overfor innbyggerne og for videreføring av identiteten til den småbyen vi er glad i.

(Saken fortsetter under bildet)

Svein Syversen (arkivfoto) Foto: Per Uno Blørstad

Svein Syversen (arkivfoto) Foto: Per Uno Blørstad

Kommunestyret i Eidsberg må nå inn og styre utviklingen av byggesaken. Kommunestyret er det øverste politiske organet, og selv har jeg god erfaring med en slik saksgang fra Halden kommune da Tistasenteret i Halden sentrum skulle bygges. Her var det også en «brunost» på gang, men kommunestyret grep inn to ganger etter at byggherrene og arkitekt ikke fulgte opp de retningslinjer som Halden kommune hadde for estetikk og forskjønnelse av byutviklingen. Byarkitekten støttet oss som tok kampen og vant fram. Vi skulle trengt en byarkitekt i Eidsberg også (slik Askim har) i denne saken.

LES OGSÅ: Naboen solgte for 12 millioner, men denne huseieren nekter å selge – det skaper hodebry for utbyggerne

I dag sendes derfor en henvendelse til ordfører om at byggesaken må tas opp i kommunestyrets møte 10. april. Samtidig bes om at kommunen arrangerer et informasjonsmøte/folkemøte om utvikling av Kaupangkvartalet og Mysen sentrum. Dette har ikke noe med «omkamp» og vern av dyrka mark å gjøre, slik ordføreren antyder i avisa. Innbyggerne må imidlertid ha tillit til de politiske vedtak som blir gjort. Denne gangen gjelder det å følge opp vedtaket om at «arkitektoniske og estetiske hensyn må tillegges stor betydning i den senere byggesaken».

Artikkeltags