Mysen-journalist skriver kvinnehistorie

Fødestua: Bak vinduene i denne villaen i Gamleveien i Mysen ble barna født. Bjørn Steinar Meyer har skrevet bok om virksomheten til jordmor Magnhild Lunder, og om kvinnene som kom til Mysen for å føde og deretter bortadoptere barna.

Fødestua: Bak vinduene i denne villaen i Gamleveien i Mysen ble barna født. Bjørn Steinar Meyer har skrevet bok om virksomheten til jordmor Magnhild Lunder, og om kvinnene som kom til Mysen for å føde og deretter bortadoptere barna. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Lørdag var det 50 år siden jordmor Magnhild Lunder ble pålagt å legge ned den private fødestuen på Mysen. Inntil da hadde hun tatt imot flere hundre barn, de fleste ble adoptert bort.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Journalist og nyhetsredaktør Bjørn Steinar Meyer i Smaalenenes Avis har skrevet bok om jentene som havnet i den såkalte uløkka og kom til Mysen for å føde. "Mødre uten barn" heter boka, som kommer ut seinere i høst.

Historie om kvinner

Det var en fullt lovlig virksomhet som er beskrevet, men likevel en virksomhet som det er knyttet sterke følelser og mange skjebner til. Han har snakket med mødre som overlot de nyfødte til adoptivforeldrene. Han har også besøkt en rekke gårder i Eidsberg der jentene jobbet før de skulle føde. Og han har snakket med barna som ble født på Mysen, og som nå bor over hele landet.

Fødestuen på "Dalå"i Gamleveien, var langt fra unik. Over hele landet var det slike små private fødestuer, dit kvinner reiste for å føde, bortadoptere, og så dra hjem igjen.

Lagt ned 1957

– I vinter har jeg blant annet lest gamle årganger av Alle Kvinners Blad og andre dameblader. Det var der deler av annonseringen foregikk, fra ektepar som ønsket å bi adoptivforeldre til jordmødre som annonserte for sin virksomhet, forteller Meyer.

Men har han også lest proposisjoner, lovutkast, stortingsdokumenter, helserådsrapporter og gamle aviser som for eksempel Indre Smaalenenes Avis. Og mange personlige brev, beretninger og dagbøker.

I mars 1957 avgjorde daværende helsedirektør Karl Evang at virksomheten på Mysen skulle nedlegges den 1.september 1957, det vil si for 50 år siden i dag. Rommene som ble brukt tilfredsstilte ikke helsedirektørens krav til fødestue.

"Man har merket seg at jordmoren skriftlig har bekreftet at hun vil nedlegge fødeheimen fra 1. september," skrev Evang.

Jenter i uløkka

Selv om den private virksomheten var vel kjent, foreligger det lite materiale om den.

– Dette er et tema det knytter seg mange og sterke følelser til, påpeker Meyer. Noen vil fortelle – andre foretrekker å la historien forbli historie.

Men er det en lokalhistorisk bok?

– Både og. Selv om kvinnene kom fra hele landet til Mysen for å føde så var det et nasjonalt fenomen med private fødestuer der barna ble adoptert bort rett etter fødselen.

Var det menneskehandel?

– Ikke i dagens forstand. Noen lukrativ virksomhet var det neppe.

Hvem var kvinnene?

– De gravide kvinnene var fra 16 år til 40 år. Fellesnevneren var skammen og at de ikke hadde råd til å forsørge barnet. Man må huske at det sosiale bakteppet var helt annerledes enn i dag. Angrepiller eller p-piller var ikke oppfunnet. Adopsjon var en av de få mulighetene når kvinnen ikke kunne ta seg av barnet. Da den nye adopsjonsloven kom i 1935, som innebar at adoptivbarn hadde arverett til adoptivforeldrene som biologiske barn, tror jeg at marked for adopsjon ble større. Det er min teori, svarer han.

Omstridt virksomhet

Før fødselen bodde mange av de gravide jentene på gårder i Eidsberg. Hva gjorde de?

– De fleste jobbet gratis for oppholdet før fødselen, forteller Meyer.

– Ble de utnyttet?

– På de aller fleste steder ble de nok godt mottatt. Men mange jobbet mye selv om de var svære og tunge. På den tiden ble det ikke tatt spesielle hensyn til gravide.

– Hvordan ble virksomheten til jordmor Magnhild Lunder ansett på Mysen?

Noen var nok lei hele virksomheten. Noen mislikte nok fødehjemmet og at Mysen gjennom det fikk et noe frynsete rykte,mener Meyer.

Artikkeltags