– Hunden må passe til livet man lever

1 På fanget: Trine Hage har sin cavalier king charles-spaniel Daisy på fanget.   ? Egentlig er jeg så glad i hunder at jeg kunne fylt opp hele huset. Men det man må huske på, er at når hundene blir tre blir de en flokk. Og da er ikke du en del av flokken på den samme måten lengre, sier direktøren.

1 På fanget: Trine Hage har sin cavalier king charles-spaniel Daisy på fanget. ? Egentlig er jeg så glad i hunder at jeg kunne fylt opp hele huset. Men det man må huske på, er at når hundene blir tre blir de en flokk. Og da er ikke du en del av flokken på den samme måten lengre, sier direktøren. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Selv i en travel hverdag er Trine Hage (52) fornøyd med Mattilsynets krav om å lufte hundene tre ganger daglig. Det skulle da bare mangle, synes hun.

DEL

ASKIM: Fra et funkishus i Askim lyder det oppspilt bjeffing. To Cavalier King Charles-spanieler melder fra til sin matmor Trine Hage (52) om at ukjente er på visitt. Men så snart håndtrykk og hilsener er utvekslet, tar de hintet. Det var ingen innbruddstyv denne gangen heller.

– Det jeg gjør som direktør i Norsk Kennel Klub er å sørge for at vi driver en sunn bedrift, og er en god arbeidsplass. I tillegg jobber jeg for at vi skal oppfylle løftet vårt: Hund til nytte og glede, forteller Hage.

Direktøren har bare godt å si om at Mattilsynet nå krever mer av hundeeierne i Norge. Det mener hun er til både to- og firbeintes beste.

– Tre turer om dagen, det er bare helt fantastisk. NKK ser positivt på at Mattilsynet nå har etablert et minimumskrav om lufting av hund . At det stilles krav til eierne, det er kjempefint, konstaterer hun blidt, med sin velstelte cavalier på fanget.

I de nye retningslinjene er det også regler om hundens oppholdsplass, bur og foring -blant annet.

– Det har også kommet en ny tilsynsveileder. Der står det klart hva man skal se etter, for å se om en hund har det bra. For dessverre, så er det jo noen uheldige episoder, sier Hage.

LES OGSÅ: Etter et halvt år er hunden endelig i Norge

Og man skal ikke veldig langt tilbake i tid. Senest denne uken kom det frem at Mattilsynet i november måtte avlive 11 vanskjøttede rottweilere – her i Østfold.

– Generelt, så er nordmenn flinke med hundene sine, understreker direktøren.

Hun har også en advarsel å komme med.

– Noen steder i Europa finnes valpefabrikker, hvor de lar hundene vokse opp på gaten under forferdelige forhold. Noen slike hunder havner også i Norge. Folk tror da at de redder en gatehund ved å kjøpe den – men det er absolutt ikke tilfelle, sier hun bekymret.

Men noen i hundebransjen går også andre veien. Jakten på det perfekte utseende og flest priser på utstilling overkjører hensynet til hundens ved og vel.

– En hund som har vært veldig populær de siste årene er fransk bulldog. Den skal ha kort snute, men det betyr ikke at den skal være så kort som mulig. Da kan hunden få vansker med å puste. Men noen oppdrettere har avlet på hundene som har kortest snute, store øyne og runde fjes, for de er vakrest sett med våre øyne, sier Hage, som understreker at dette er en utvikling kennelklubben jobber for å reversere og at tungpustede hunder skal diskvalifiseres fra utstillinger. Å ikke puste skikkelig kan gjøre hunden overopphetet, den kan kollapse, og i verste fall dø. Skjønnhet koster.

– Helseavdelingen i NKK har innført et mantra: Det skal være sunt å være vakker. Det er veldig viktig, konstaterer Hage.

For i teorien kan hvem som helst oppdrette hunder. Og prisvinnende hunder – det betyr både pene sløyfer og god profitt på avkommet.

– «Kjøkkenoppdretterne» er de beste oppdretterne. De har gjerne en fantastisk hund, og vil gjerne ha en valp etter den selv. Det er det tryggeste kjøpet man kan gjøre, fastslår hun.

Selv var Trine Hage ni år da hun maste seg til sin første hund.

– Jeg drev en slags postkortkampanje rettet mot pappa, og det endte med at vi fikk den vakreste hunden jeg visste: Norsk grå elghund. Den ble 15 år, og levde godt i vår familie, selv etter at jeg hadde flyttet ut selv, smiler 52-åringen.

Men heldig var det at familien allerede var aktiv, og tilbrakte mye tid utendørs og på skogsturer. For ellers er det ikke bare-bare å ha elghund, som er bygget for jakt.

– Flere ganger i uka var vi ute i skogen. Vi fulgte etter hunden, som fulgte etter en elg. Det bar gjennom alskens buskas, og over bekker, og temmelig fort! Det var kjempegøy, mimrer Hage, og understreker at hunden passet til det livet de levde.

For det er nemlig det viktigste man må tenke på når man skaffer seg hund, mener direktøren. Hunden må passe til det livet man lever. Ikke det man tidligere levde, eller har tenkt å kickstarte neste mandag. Informasjon er det enkelt å finne, på nett eller med en telefon til raseklubben.

– Nå har jeg to cavalier king charles-spaniels, for jeg er tante til ei jente som har hatt en uheldig opplevelse med en hund. Da valgte vi oss en hunderase som vi kan være sikre på at hun ikke blir redd for, og når man i tillegg har barn -så er det ikke alltid man har tid til å lete etter elg, smiler Askim-kvinnen.

Da er det greit å ha en firbeint kompis som synes det er like greit å ta et par runder rundt kvartalet, som å løpe lange turer.

– En annen ting man må tenke på, det er om å ha hund er noe man virkelig ønsker. De blir 12–15 år gamle, og krever ganske mye av deg. Man må gre, stelle pels, klippe klør, rense ører, i tillegg til å gi dem mosjon, understreker direktøren.

Hennes inntrykk er nemlig at de fleste hunder er rolige og fornøyde, så lenge de får være aktive og får sin tilmålte dose oppmerksomhet.

Men om hunden stelles som den skal, så er gevinsten stor.

– Tenk hva hunder gjør for folkehelsa! Selv trimmer jeg både meg selv og hundene når jeg jogger. Man kommer seg ut. I tillegg er det gjort flere vitenskapelige studier på hva det gjør med deg å ha hund. Bare å klappe den gjør at pulsen og blodtrykket senker seg, og det skilles ut stoffer som gjør deg lykkelig.

Kennelklubben er et samlende element for alle de lokale hunde- og raseforeningene. I regi av klubben arrangeres alt fra treninger og valpekurs til utstillinger, lydighetskonkurranser, agility, spor- og jegerprøver – og mye mer.

– I september skal vi holde Europavinner-utstillingen. Vi tenkte å prøve å holde det til 13.000 hunder, men det blir nok mer. Og det er ikke bare hunder fra Europa, men det kommer folk og hunder fra hele verden. Det blir en hundefest av dimensjoner, smiler Hage.

LES OGSÅ: Advarer mot levende julegaver

Selv er hun imidlertid en representant for flertallet av norske hundeeiere: Hobby-eierne, som har hund for kosens skyld.

– Det var jo en drøm å flytte tilbake hit til Askim. Så mange fine steder å gå tur, som oppe ved Skansehytta og i Åsermarka, jobben som er gjort med gamle Linna er fantastisk, og så er det lysløypa. Man kan også jogge opp mot Hoel, for eksempel. Det er fantastiske turområder, og jeg må si at jeg savnet det da jeg bodde på Romerike. Men vi er jo ordentlig Indre Østfold-entusiaster, vi har jo til og med hytte i Marker kommune, sier Hage med et flir.

Til slutt har hun en oppfordring å komme med:

– Pass på å plukke opp etter hunden din. Det er slettes ikke trivelig å tråkke eller nesten tråkke i hundemøkk. Vi har så mange goder som hundeeiere i Norge, og vi må passe på så vi får beholde dem.

Artikkeltags