Slutt for over hundre år gammel tittel: Nå er de ikke helsesøstre lenger

HELSESYKEPLEIERE: Marita Tjelmeland (Mysen skole) og Anita Kolberg (Askimbyen skole) lærer blant annet skolebarna om sunt kosthold.

HELSESYKEPLEIERE: Marita Tjelmeland (Mysen skole) og Anita Kolberg (Askimbyen skole) lærer blant annet skolebarna om sunt kosthold. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

I mer enn hundre år har helsesøstre vært i arbeid. Nå blir de helsesykepleiere.

DEL

Anita Kolberg og Marita Tjelmelands yrkestittel ble borte ved nyttår. De to er ansatt i skolehelsetjenesten i henholdsvis Askim og Eidsberg, og nå er de ikke lengre helsesøster:

– Det kommer nok til å ta litt tid å venne seg til den nye tittelen. Håper bare ikke at barna nå tror at de må være syke for å komme innom kontoret til en helsesykepleier, ler de to.

LES OGSÅ: Store forskjeller mellom skolene: Askimelevene får gratis grøt

Vil nå guttene

Det er en sterk historisk tradisjon for at helsesøstre jobber forebyggende for å fremme en god fysisk og psykisk helse, det er en stillingstittel og en funksjon som de aller fleste kjenner.

– Det blir litt som å kvitte seg med identiteten sin. Som hvis brannmenn ikke skulle være brannmenn over natta, sier Kolberg.

Det er to grunner til at fagorganisasjonen Norsk Sykepleierforbund (NSF) har jobbet for å få tittelen forandret.

– For det første ville man ha en tittel som var mer kjønnsnøytral, med et ønske om at flere menn kunne tenke seg å jobbe forebyggende med helse. For det andre ville man legge vekt på at helsesøstrene har en grunnutdanning som sykepleier, sier Kolberg.

– Er det noen mannlige helsesykepleiere i Indre Østfold?

– Nei, det er det ikke, men vi er heldige å ha en ung, mannlig lege på Ungdommens helsestasjon i Askim, sier Kolberg.

– Merker dere at gutter tar mindre kontakt med helsesykepleier?

– Ja, det vil jeg si. Men når vi først snakker om gutter med for eksempel følelser og psykisk helse, så er de gode til å sette ord på ting. Det er viktig å jobbe for å få kontakt med guttene også, for eksempel gjennom guttegrupper, sier Tjelmeland.

LES OGSÅ: På denne skolen er to av fem jenter deprimerte – nå får de mer hjelp

Mange oppgaver

De to helsesykepleierne synes det er viktig at elevene, så langt det er mulig, skal finne en åpen dør inn til deres kontor. Kolberg jobber to dager i uken på Askimbyen skole (330 elever), mens Tjelmeland jobber fire dager i uken på Mysen skole (480) elever.

– Normtallet er en stilling på 300 elever, så vi ligger litt under det. Men vi prøver å jobbe smart med de ressursene vi har, sier de to.

ÅPEN DØR: Marita Tjelmeland (Mysen skole) og Anita Kolberg (Askimbyen skole) ønsker gjerne mer ressurser til å ha en åpen dør til kontoret sitt.

ÅPEN DØR: Marita Tjelmeland (Mysen skole) og Anita Kolberg (Askimbyen skole) ønsker gjerne mer ressurser til å ha en åpen dør til kontoret sitt. Foto:

Helsesykepleiernes arbeid i barneskolealderen starter med samtale med alle førsteklassinger og foreldre. De ferske skoleelevene blir veid, målt og får testet syn og hørsel. De får også tilbud om legetime.

– I Askim har vi denne samtalen på Helsestasjonen med lege til stede, sier Kolberg.

– Ja, det var en god idé å ha samtalen på helsestasjonen.  Kanskje det kan bli en ordning for flere i den nye kommunen, sier Tjelmeland.

Helsesykepleierne er inne med undervisningsopplegg i klassene på 3. og 6. trinn.

– Vi har følge av fysioterapeut på 3. trinn. Da lærer vi om fysisk aktivitet, hva som er bra for kroppen, mat, søvn og vennskap. På 6. trinn står puberteten på timeplanen.

To helsesykepleiere jobber alltid sammen om vaksinasjonsprogrammet.

I tillegg jobbes det en del med grupper.

– Vi har grupper for barn med to hjem, jentegrupper og guttegrupper, sier Tjelmeland.

Hun får støtte fra Kolberg i at det er svært viktig å snakke om og normalisere vanlige følelser, også i barneskolealderen.

– Det er fint for barna å høre hvordan andre har det, sier de.

LES OGSÅ: Kommunen ønsker chattetjeneste for ungdom – vil hjelpe dem til å sette ord på problemene sine

Veileder foreldre

I tillegg til lovpålagte oppgaver er det mange oppgaver helsesykepleierne kan ta tak i. En oppgave flere ansatte er blitt kurset i er foreldreveiledning.

– Konflikter mellom foreldrene er helt klart skadelig for barns psykiske helse, så dette er et viktig felt, sier Kolberg.

Helsesykepleierne gir veiledning til foreldre ut fra metodikken trygghetssirkelen, og nå skal de også lære mer om barn med utfordrende atferd.

– Målet er å gi foreldrene verktøy som er gode når de opplever utfordringer i forholdet til barna. Det er også en egen foreldre-terapeut på dette feltet i Askim kommune, forteller de to nyslåtte helsesykepleierne.

 

 

 

Artikkeltags