Danseglade fra hele IØ knust over at kjært tilbud forsvinner

Pur glede: Lolita Skripkauskiene, opprinnelig fra Litauen, stråler når hun danser. Hun er blant flere som kommer til å reise til Oslo for å fortsette salsaen, nå som tilbudet forsvinner fra Indre Østfold.

Pur glede: Lolita Skripkauskiene, opprinnelig fra Litauen, stråler når hun danser. Hun er blant flere som kommer til å reise til Oslo for å fortsette salsaen, nå som tilbudet forsvinner fra Indre Østfold.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

ASKIM: Lolita Skripkauskiene vil fortsette dansen i Oslo. Men det blir ikke det samme uten «familien».

Varmen, rytmene og den kubanske musikken siver ut i gaten. Et friskt pust i en ellers stille mandagskveld. Unorsk. Døren står oppe, og noen roper; «kom inn, her er det plass til fler». Innenfor er det latter, glede og begeistring. Men bak de brede smilene er det en aldri så liten sorg. Det er siste kveld med danseskolen Salsa Øst. Skiptvet-paret Olav og Maité Myking holdt første kurs her i Skolegata for tre år siden, som har samlet en gruppe på rundt 20 mennesker med bakgrunn fra flere nasjoner.

Fant sin kjære på parketten

– Jeg er helt knust. Det gir sånn livsglede å være her, hvor dansen er i sentrum og alle er inkluderende. Instruktørene er helt fantastiske, og de ser hver enkelt. Jeg pendlet til Oslo for å danse salsa tidligere, og oppdaget tilfeldig at de hadde tilbud i Askim. Og ikke minst rueda, salsaens ringdans, som jeg egentlig ville danse. Nå forsvinner det, og jeg syns det er forferdelig trist, sier Nancy Ann Olsen med et stort sukk. Hun har alle med seg.

LES OGSÅ: Danseglede med tunge rytmer for de minste

– Jeg elsker å danse, og kommer til å fortsette. Flere av oss reiser til Oslo for å danse i tillegg, så dette er ikke slutten. Men det er veldig trist at Salsa Øst gir seg. Jeg kommer til å savne dem, vi har blitt som en familie, forteller en strålende Lolita Skripkauskiene. Instruktør Olav Myking forteller at savnet blir gjensidig.

– Vi har en trofast gjeng som vi har blitt veldig glad i. Problemet er at det er en liten håndfull menn og ganske mange damer.

– Har dette vært som et frivillighetsprosjekt?

– Du kan kalle det det. Vi driver ikke for pengenes skyld, det er hobby ved siden av jobb, men vi skal helst ikke tape på det heller. Det går akkurat, sier Myking og legger til at det er mye arbeid å drive danseskole. I tillegg har de små barn. Etter det deltakerne forteller går de nok også langt utover sine roller som danseskolelærere. De får mye ros og beskrives som et raust og varmt par.

LES OGSÅ: Drømmer du om stand up – kanskje revyteater kan passe for deg?

– Vi har håp om å få til noen dansekvelder og felles turer til Oslo for salsadans, smiler Myking. Han legger til;

– Det var veldig gøy så lenge det varte.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken