Glade fosterforeldre

Fosterforeldre: Christian Granli (29) og Ole André Østmark (29) har vært fosterforeldre i to år.

Fosterforeldre: Christian Granli (29) og Ole André Østmark (29) har vært fosterforeldre i to år.

Artikkelen er over 4 år gammel

– I virkelig gamle dager var det jo ikke uvanlig at barn bodde hos slektninger, påpeker Christian Granli.

DEL

8 uker Smaalenenes Avis + til kun 99,- Bestill her!

TRØGSTAD: Det er i overkant av to år siden ekteparet Ole André Østmark og Christian Granli ble fosterforeldre for et barn de allerede kjente. Det gjør dem til en del av en økende trend: nemlig at fosterbarn får bo hos slekt eller nettverk.

– Det startet med at vi fikk en telefon fra barnevernet, hvor vi ble spurt om å være med på et familieråd, sier Granli.

Nyttig familieråd

Et familieråd er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Målet med møtet er å komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. Planen trenger ikke involvere fosterhjemsplassering.

– Sammen drøfter man aktuelle problemstillinger, og barnet er også med. Barnet er med på å legge føringen for spørsmålene, forklarer Granli, og understreker at dette i deres tilfelle var veldig nyttig.

Det var nemlig slik det ble bestemt at de skulle bli fosterforeldre – og det var en beslutning de involverte kom frem til sammen.

– Det er jo en offentlig prosess, men hvis familien har kommet til enighet er det jo selvfølgelig tungtveiende hos barnevernet.

Trygghet med kjente

Det siste tiåret har antall barn som bor hos slekt eller bekjente økt med 87 prosent. I Østfold plasseres om lag 23 prosent av fosterbarna hos mennesker de allerede kjenner.

Østmark og Granli ser mange fordeler ved det.

– Det er enklere å holde kontakt med familien, og så er man godt kjent med situasjonen. I den grad det er mulig er det flott at slekt og nettverk kan stille opp – fordi det er en trygghet for barnet å komme til noen de kjenner fra før, i et miljø de kjenner, mener de to, som også er klare på at det kan være utfordrende å ha personlige relasjoner til barnets biologiske foreldre.

– Men så lenge barnets beste er i fokus, går det bra.

Roser barnevernet

– Vi har blitt tatt veldig godt imot i Trøgstad, og må rose både skole, fosterhjemstjeneste og barnevern. De har vært helt enestående, påpeker ekteparet, og informerer om at de har deltatt på kurs og grupper for fosterforeldre. Også barnet har fått god oppfølgning.

– Jeg må jo innrømme at vi var spente. Vi hører jo omtrent bare negativt om barnevernet, sier Granli, som er glad for å ha fått inntrykket motbevist.

– Vi håper flere vil melde seg som fosterhjem. Det er en fin oppgave, som man får veldig mye igjen for, konkluderer paret.

Tre av fire i familien ville stilt opp

– Uutnyttet potensiale for å plassere barn hos slekt og  nettverk, mener fosterhjemstjenesten.

 Barn og unge som trenger et nytt sted å bo foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Samtidig viser forskning at slekts- og nettverksfosterhjem kan være mer stabile, og at disse barna får det bedre enn de som flytter inn hos fosterforeldre de ikke kjenner. Derfor ønsker vi at enda flere barn og unge skal få mulighet til å bo i et slikt fosterhjem, sier Bjørn Østli, avdelingsleder i Fosterhjemstjenesten i Østfold, Bufetat, region øst.

I en fersk undersøkelse svarer tre av fire at de vil vurdere å melde seg som fosterhjem hvis et barn i familien eller nettverket har behov for det. Dette tilsier et uutnyttet potensial for å plassere barn hos egen slekt eller nettverk.

Barnevernstjenesten i kommunen skal alltid vurdere om noen i familien eller nettverket kan være fosterhjem. Det vil satses enda mer på dette i tiden fremover. På landsbasis bodde totalt 11.198 barn og unge i fosterhjem ved utgangen av 2014. Ifølge Statistisk Sentralbyrå bodde det på samme tidspunkt om lag 900 barn i fosterhjem i Østfold. Behovet for fosterhjem er fortsatt stort, og i år skal fosterhjemstjenesten i Østfold rekruttere over 120 fosterhjem.

Fakta

  • I Norge bor 11.198 barn og unge i fosterhjem.
  • Nesten en av fire som bor i fosterhjem, bor i fosterhjem i slekt og nettverk. Dette tilsvarer 2.636 barn.
  • Antall barn i fosterhjem i slekt og nettverk har økt med 87 prosent siden 2003.
  • I Troms finner vi høyest andel fosterbarn i slekt eller nettverk med 29,1 prosent. Nord-Trøndelag og Hedmark ligger på bunn med henholdsvis 17,8 og 18,9 prosent.
  • Nesten halvparten av de enslige mindreårige flyktningene under 15 år som ble bosatt i et fosterhjem i 2015, ble bosatt i fosterhjem i slekt og nettverk.

Artikkeltags