Atle (45) gikk til topps i beintøft løp

Liker kraftprøver: Atle Thoresen (45) fra Spydeberg syklet seg til tredelt seier i det 430 kilometer lange turrittet Jotunheimen Rundt. ARKIVFOTO: ØYSTEIN SØRENSEN

Liker kraftprøver: Atle Thoresen (45) fra Spydeberg syklet seg til tredelt seier i det 430 kilometer lange turrittet Jotunheimen Rundt. ARKIVFOTO: ØYSTEIN SØRENSEN

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Jeg er vanvittig fornøyd, sier Atle Thoresen (45) etter seier i det 43 mil lange tursykkelrittet Jotunheimen Rundt.

DEL

LÆRDAL-SOGNDAL: Spydebergingen, som nå bor på Vinterbro og representerer Hasle/Løren, nyter å tyne kroppen på sykkel. Gang på gang har han hevdet seg i toppen i lange ritt. Tidligere i år ble han treer i Den store Styrkeprøven på 543 kilometer fra Trondheim til Oslo og i fjor klarte han andreplass i nevnte Jotunheimen Rundt, som han nå altså vant.

13 timers slit

Etter vel 12 timer og 56 minutter var det klart at Atle Thoresen hadde sikret seg seieren sammen med Johan Noraker Nossen fra Follo og Jo Nordskar fra Harestua og lagt de øvrige 600 deltakerne bak seg.

Men det å sykle seg til topps i et 430 kilometer langt ritt i mektige Jotunheimen etter 4.609 høydemeter med stigning, kommer ikke av seg selv.

LES OGSÅ: Lokal sykkelblogger: – Skal vi ikke hilse på hverandre?

Atle Thoresen har sendt oss en rapport om opplevelsen, slitet og turen. Vi gjengir en redigert versjon her.

Forteller selv

– Jeg fikk reist opp til Lærdal godt i forkant og fikk maksimal oppladning. Sammen med 600 andre gale sykkelfantaster skulle jeg gi meg i kast med det tøffeste turrittet i Norge, der vi skulle over tre fjelltopper, sykle over 4.600 høydemeter stigning og mesteparten skulle skje på nattetid, skriver Thoresen.

Rittet er populært.

– Vel fire timer etter at påmeldingen ble åpnet var alle 600 startnumre solgt, påpeker han.

    – Starten gikk og samtidig begynte det å regne. Garmin låste seg, så alt i alt en dårlig start. Syklet uten klokke og pulsmåler frem til Fagernes. Gikk lett opp til Filefjell, regnet spruta ned, kliss bløt og ble greit nedkjølt i åtte grader og 75 km/t ned fra fjellet. Fikk skjelven. Og det var meldt mer regn. Tanken på å stå av i Fagernes meldte seg.

    – Men heldigvis er det noe i bakhodet som overstyrer. Ikke lov å gi seg. Aldri. Glad for det nå. Det ble oppholdsvær og tørr vei. Men jeg var fortsatt våt og kald, så jeg la meg i front flere ganger å dundret på for å få varmen, og det funket og var verdt det, selv om det kostet litt krefter. De andre lurte på hva jeg holdt på med. Vi kom til Fagernes halv to på natta, bek mørkt, hadde brukt vel fire timer. Vi var rundt 40 mann.

    LES OGSÅ: Ådne (18) tråkket inn til NM-sølv på sykkel: – Det ble hardt

    Så begynte moroa

    – Så begynner moroa og hardkjøret. Den store gruppa må bli mindre. Det ble kjørt mellomhardt til Beito. Overraskende mange tilskuere som står og heier på midt på natta, litt gøy. Syntes det gikk ganske greit, og etter noen kilometer var vi 16–17 mann. Over toppen og det begynte å lysne. Herlig, og det var opphold. Luksus. På vei opp Valdresflya gikk det veldig lett og jeg la meg foran og kjørte hardt. Lå her en god stund og da vi nærmet oss flya var vi ti mann igjen, helt perfekt. Vi holdt sammen de neste 15 milene, kjørte bra rulle helt til Sognefjellet. Hardt oppover, moro nedover i hastigheter på opptil 90 km/t. Blir tørr da.

    (Saken fortsetter under bildet)

    SEIERSTRIO: Spydebergingen Atle Thoresen (t.h.) sammen med Jo Nordskar og Johan N. Nossen som tok delt seier med. FOTO: PRIVAT

    SEIERSTRIO: Spydebergingen Atle Thoresen (t.h.) sammen med Jo Nordskar og Johan N. Nossen som tok delt seier med. FOTO: PRIVAT

    Thoresen prøvde seg litt halvhjertet mot Lom og fikk redusert tetgruppa til fem mann.

    – Det begynte å regne og vind imot, temperatur 4–5 grader. Frøs sinnssykt på toppen. Mange måtte bryte og flere ble tatt ut av rittet, sier Thoresen.

    – Kilometerne på toppen før vi skulle nedover var helt jævlige. Iskald og skalv, var redd jeg skulle gå i bakken. Og bremsene tok nesten ikke. Tykk tåke, masse snø på sidene av veien, NADA sikt, det føltes uvirkelig. Nedover fra Sognefjellet ble ansett som så farlig at strekningen ble nøytralisert for å forhindre galmannskjøring og ulykker. Var kjempeglad når jeg kom ned de 1.200 høydemeterne. Vi fem holdt sammen. Trodde jeg skulle bli varm, men nei da, fortsatt å skjelve i en halvtime til. Men vi nærmet oss mål, poengterer 45-åringen.

    LES OGSÅ: Løpet var en stor utfordring - digg å kjøre så fort 

    – Da sprakk kvintetten opp og jeg ble liggende alene på tredjeplass. De to i front oppdaget nok ikke at jeg klarte å mobilisere en spurt og klinte til. Kom i tet og jublet for seier så høyt at alle i Sogndal må ha hørt det. Men det viste seg at målseglet var lenger bort og trioen ble dømt til tredeltseier. Det er jeg vanvittig fornøyd over, avslutter Atle Thoresen.

    Send inn tekst og bilder «

    Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

    Artikkeltags