Nå er det slutt

MOTIVASJONSPROBLEMER: Camilla Huse har vunnet alt som er mulig å vinne i norsk toppfotball. Derfor var det vanskelig å motivere seg for en ny sesong. 											 ARKIVFOTO: ØYSTEIN SØRENSEN

MOTIVASJONSPROBLEMER: Camilla Huse har vunnet alt som er mulig å vinne i norsk toppfotball. Derfor var det vanskelig å motivere seg for en ny sesong. ARKIVFOTO: ØYSTEIN SØRENSEN

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Camilla Huse har lenge vært i tenkeboksen. Nå er det definitivt over med toppfotballen.

DEL

– Man skal aldri si aldri. Hvis Eli Landsem (landslagssjefen) ringer og sier de trenger meg, så er det jo et VM neste år i Tyskland som lokker, fleiper Camilla Huse, og legger fra seg tanken der og da.

For skulle det ha blitt mer satsing, måtte det ha blitt for en utenlandsk klubb. Hun var i dialog med amerikanske Atlanta og franske Lyon, men kom ikke noen vei videre.

Over 300 kamper

– På landslaget møter vi bra motstand, så det er ikke noe problem. Men jeg føler jeg har gjort mitt i toppserien i Norge. Man trener mye for veldig lite. Det er for få viktige kamper. Toppserien har tapt seg. Den er ikke like bra som tidligere. Skulle jeg ha fortsatt, måtte jeg ha kommet meg utenlands. Men det ble for mye å få på plass for at det skulle bli noe av, sier Askim-jenta, som har opplevd det meste på fotballbanen. Totalt har hun over 300 seriekamper på øverste nivå. 30-åringen har vunnet fire seriegull og to cupgull.

Høydepunkter og nedturer

– Høydepunktet er nok kvartfinalen i Champions League i 2004 hvor vi slo ut Frankfurt med Kolbotn. Så langt er det ingen norske lag som har kommet i turneringen. Vi hadde et utrolig bra lag. Ingen norske har vært i nærheten av det laget vi hadde da, mener hun.

I karrieren har hun også fått et par nedturer. Den største var i cupfinalen i 2003 da storfavoritt Kolbotn møtte 1. divisjonslaget Medkila.

– Det hele var komitragisk. Vi hadde et veldig bra lag og skulle krone seriegullet med det double. Vi presset og presset på innenfor deres 16-meter, men ballen ville ikke i mål, forteller Camilla om hennes bitreste tap. I 2009 med Røa ble det cupgull, men også det ble en nedtur. På en helt annen måte. Landslagsspiller Camilla Huse måtte overraskende slite benken.

– Personlig var dette den tyngste nedturen. Cupfinalen skulle for første gang spilles innendørs (i Telenor Arena) og alle vet at jeg ikke liker å spille ute i kulda. Jeg hadde derfor gledet meg veldig. I stedet ble jeg satt på benken. Det var surt. Jeg klarte ikke å glede meg over gullet. Det var også kjedelig at min siste kamp skulle ende på den måten, sier høyrebacken, som mener hun har klart å legge skuffelsen bak seg, og at hun og trener Geir Nordby har skværet opp.

To mesterskap

På landslaget debuterte Camilla Huse så sent som i 2005. Siden den gang har hun spilt det meste av kamper. Det stoppet på 31.

– Høydepunktene er nok begge mesterskapene, fjerdeplass i VM i 2007 og bronse i EM i 2009. VM var så sinnssykt stort. Mye folk på kampene. En stor opplevelse å være med på. I EM visste vi at vi måtte spille opp mot vårt aller beste for å gjøre det bra. Ingen hadde trodd det, men vi klarte det, sier Huse fornøyd. Når hun nå ser tilbake på 13 år med toppfotball, sitter hun igjen med mye.

– Fotballen har betydd alt. Ikke bare idrettslig, men også på det personlige plan. Jeg har blant annet lært om det å spille på lag, det å stå for egne valg og å prate foran flere, mener gymlærer Huse, som nå håper på enda mer tid med familien og venner.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags