Vokter knusktørre skoger

FØRSTE GANG: Ole Brække hadde i 13 år ansvaret for skogbranntårnet på Linnekleppen. Nå har han som første haldenser også gjort vakttjeneste i tårnet.

FØRSTE GANG: Ole Brække hadde i 13 år ansvaret for skogbranntårnet på Linnekleppen. Nå har han som første haldenser også gjort vakttjeneste i tårnet. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

I 110 år har Skogselskapet i Østfold drevet skogbrann-overvåkning på Linnekleppen. I denne uka ble Ole Brække første haldenser på vakt i tårnet.

DEL

LIKEVEL VAR det ingen ukjent jobb den nyslåtte pensjonisten tok på seg. Fram til i februar i år var han daglig leder for Skogselskapet i Østfold.

– Siden 2004 har jeg hatt ansvaret for blant annet denne tjenesten, så jeg er godt kjent med rutiner og arbeidsoppgaver.

Da det ble kjent at man trengte noen til å betjene tårnet i denne uka, sa en kollega og jeg ja til å steppe inn, sier Brække.

– Men for all del: vi skal ikke jobbe hele sesongen, bare dele denne uka mellom oss, legger han til.

DET GJØR ham uansett til den første haldenseren som har hatt vakt på Linnekleppen.

– Ja, når du spør, så er jeg ganske sikker på at jeg er det. Litt artig å tenke på, særlig fordi Linnekleppen er det eneste bemannede branntårnet i hele Nord-Europa, sier han.

Men tidligere sjef eller ikke; verken Brække eller kollegaen fikk entre vakttårnet uten videre.

– Nei, vi måtte blant annet gå på kurs både for å lære oss å bruke nødnettet. Det krever sertifisering, sier han.

FØRSTE GANG: Ole Brække hadde i 13 år ansvaret for skogbranntårnet på Linnekleppen. Nå har han som første haldenser også gjort vakttjeneste i tårnet.

FØRSTE GANG: Ole Brække hadde i 13 år ansvaret for skogbranntårnet på Linnekleppen. Nå har han som første haldenser også gjort vakttjeneste i tårnet. Foto:

LINNEKLEPPEN ER vanligvis bemannet fra 1. juni og fram til september, men også i perioder med stor skogbrannfare.

Slik som nå.

– Regnet vi fikk mandag ettermiddag og kveld var selvfølgelig velkomment og gir en viss dempende effekt. Men noen rotbløyte var det jo ikke, så skogbrannfaren er fortsatt stor.

Blant annet ble gravearbeider opp mot Linnekleppen stanset. Gnist fra ei gravemaskinskuffe som kommer bort i fjell kan få store konsekvenser.

Derfor er beredskapen høy med både skogbrannfly og brannhelikoptre som patruljerer.

Vi kan aldri sikre oss hundre prosent mot skogbranner, men gjennom forebygging og overvåkning kan vi redusere omfanget av dem, sier Brække.

Som i løpet av vakta si opplevde å få en telefon fra en mann som fortalte at «nå har jeg tenkt å fyre opp et bål på jordet».

- Jeg svarte ham at det kunne jeg ikke godt tillate, men da svarte han bare at «jeg ber ikke om noen tillatelse heller, jeg skal bare fortelle deg at jeg gjør det».

Han tente også opp bålet, og det var utrolig hvor godt synlig det var, selv på lang avstand og uten at jeg brukte kikkert, sier han.

LINNEKLEPPEN ER ikke Østfolds høyeste punkt, men fra 325 meters høyde over havet og ytterligere 17 meter opp i tårnet, er utsikten likevel formidabel.

– I godvær ser du langt, ja, og bare i løpet av de få dagene jeg har vært her, har jeg funnet meg en del referansepunkter i landskapet. De er gode å ha når jeg «går runden», sier Brække.

I klartekst betyr det at han hver halvtime beveger seg rundt tårnet og speider ut over landskapet ved hjelp av en kraftig kikkert.

– Der borte ser du for eksempel Høyåsmasta, og med kikkert kan jeg også se utsiktstårnet der.

Pipa på Borregaard og vindmøllene i Tanum er også godt synlige. Jeg kan også se et par andre vindmølleparker, men jeg har ennå ikke helt klart å finne ut hvor de ligger, sier han.

VEILEDNING:  Langs hele veien opp til Linnekleppen har Skogselskapet satt opp informasjonsskilt av denne typen.

VEILEDNING: Langs hele veien opp til Linnekleppen har Skogselskapet satt opp informasjonsskilt av denne typen. Foto:

SKOGBRANNVAKTENE HAR ikke verdens største tumleplass på toppen av tårnet, og jobben er ikke noe for folk med høydeskrekk.

– Jeg var ikke veldig begeistret for å klatre opp. Jeg har i grunnen aldri vært noe glad i høyder, men man venner seg jo fort til det.

Også at tårnet svaier når det blåser, sier han.

Veien opp til tårnet består av tre bratte leidere, og de ender opp på en smal gesims som går rundt hele vakthytta.

Denne gesimsen er vaktenes «tumleplass», og på den foretar de sine rutinemessige kontroller.

Vakthytta er også svært enkelt innredet. Her har vaktene kun ei seng, et skrivebord og en liten kjøkkenbenk med ei kokeplate.

Vann må de ha med seg i plastdunker, og toalettet ligger 17 meter ned.

– Ingen luksus, nei, men det funker jo for en kort periode. Men jeg må beundre de brannvaktene som i år etter år klarte å ha denne hytta som «hjem» fra juni til september.

Nå er det for øvrig planer om ei helt ny vakthytte og større investeringer her oppe, sier Brække.

PLANENE BLE utarbeidet mens han ennå ledet skogselskapet, men i februar valgte han altså å gå av med førtidspensjon.

– Jeg var ikke lei jobben min. Jeg stortrivdes i Skogselskapet. Men det var mange oppgaver, og etter hvert følte jeg at det ble tyngre å henge med på den måten jeg ønsket.

Dermed føltes det riktig å la andre overta.

Men at jeg sluttet i jobben, betyr ikke at jeg har sluttet å jobbe.

Jeg startet yrkeskarrieren min med å drive både skogen og et gårdsbruk, og nå slutter jeg på mange måter sirkelen.

Jeg har kjøpt en liten skogstynningsmaskin, og vil ta på meg oppdrag med den. Slike maskiner er det svært få av i skogbruket i dag, og så langt har jeg møtt stor interesse fra skogbrukerne, sier han.

PÅ VAKT: Hver halve time må Ole Brække "gå runden" rundt skogbranntårnet på Linnekleppen og speide etter mulige branner. - Da er øynene blitt ganske slitne, sier han.

PÅ VAKT: Hver halve time må Ole Brække "gå runden" rundt skogbranntårnet på Linnekleppen og speide etter mulige branner. - Da er øynene blitt ganske slitne, sier han. Foto:

OLE BRÆKKE vil for noen også huskes som statist under «Farmen»-innspillingene i Finnsvika.

Der fikk han også satt Linnekleppen på kartet.

– Jeg fikk programleder Gaute Grøtta Grav til å fly over vakttårnet og området og fortelle om skogbrannovervåkningen.

Det ble et veldig interessant innslag, sett med våre øyne, sier Brække.

I alt ble det fire dager for ham på Linnekleppen. Torsdag tok han nemlig imot 130 skolebarn fra Kirkeng skole i Degernes.

– De har en fast dag her hvert år, sier han.

Artikkeltags