For å kalle en spade for en spade: Dette er utfordringer vi er helt nødt til å leve med

Det skulle ikke forundre oss om lukta av asfalt også vil merkes i indre deler av fylket, skriver Olav Moe (KrF) og Cecilie Agnalt (Ap).

Det skulle ikke forundre oss om lukta av asfalt også vil merkes i indre deler av fylket, skriver Olav Moe (KrF) og Cecilie Agnalt (Ap). Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevLike sikkert som teleløsninga hvert år, er avisoppslag og lederartikler om veier i dårlig forfatning. Mulig årets kraftige teleløsning har påvirket støynivået fra Smaalenene Avis. Man kunne nesten mistenke at ordbruken kommer fra lokalaviser fra deler av landet hvor folk sitter vær- og veifast etter ras og annen elendighet.

Men at medtrafikanter i andre fylker har det minst like ille, fungerer neppe som noen god terapi.

LES OGSÅ: «Det hjelper lite å flikke på dårlig fundamenterte veier med litt ny asfalt år etter år»

For å kalle en spade for en spade: Dette er utfordringer vi er helt nødt til å leve med. Teleløsning av varierende styrke har vi hver eneste vår. Trøsten er likevel at veiene sakte, men sikkert blir bedre.

Smaalenene ønsker visst et mesterskap om hvor mye penger som brukes i Indre Østfold i forhold til Ytre Østfold i 2018. For oss som samferdselspolitikere (for hele Østfold) er slike sammenligninger av liten verdi: Mer enn fordeling av millioner det enkelte år handler det om hvilke tiltak vi gjør, hvor langsiktig disse er og dermed om vi bruker ressursene best mulig.

LES OGSÅ: 258,5 millioner investeres i år på fylkesveiene i Østfold – kun 14 millioner av dem i Indre 

Litt historikk

Det kan sies mye om historikken til at veiene er i dårlig forfatning: Gamle kjerreveier og gårdsveier har i tidens løp blitt utvidet for å håndtere større og tyngre kjøretøy. Ved å breddeutvide fikk man bedre plass, men samtidig et veiunderlag som var veldig ujevnt. Etterhvert ble det asfaltdekke som noen plasser fortoner seg som maling på råtten vegg - det ser bra ut i starten men det gamle forfallet dukker ubønnhørlig opp før man aner. Våren med teleløsning er høysesong i så måte.

LES OGSÅ: Innrømmer at veiene ødelegges når det saltes mye – men avviser at saltet har skylden

Vårt utgangspunkt er at veistandarden aldri blir bedre enn utgangspunktet – altså underlaget. Derfor er asfaltering noen ganger bortkasta penger. Og fordi veivedlikehold er kostbart, trengs det en langsiktig plan slik at resultatet står seg lengst mulig. Derfor blir asfaltering og vedlikeholdstiltak samordnet, slik at levetida for asfaltdekket blir lengst mulig.

LES OGSÅ: Holder døra på gløtt for enda større opprusting av Trøsken-forbindelsen

Samferdselskomiteen vedtok enstemmig i februar 2016 (og der sitter i hvertfall fire representanter fra Indre Østfold) det som kalles «Strategisk vedlikeholdsplan». Sentralt i denne er følgende:

  • Strekninger skal utbedres i den rekkefølgen de er planlagt dekkelagt.
  • Det utbedres kun veier med funksjonsklassene «regionale hovedveger» og «lokale hovedveger» (gjelder fylkesvei). Dette er for å begrense omfanget, da mange veier i disse funksjonsklassene har nedsatt dekkelevetid. Funksjonsklasse er en inndeling av veinettet i forhold til viktighet for næringsliv, viktige omkjøringsruter og forbindelser mellom områdesentra.  Selv med denne avgrensningen vil kostnadene bli såpass høye at det ikke er realistisk å få gjennomført tiltak på veier med lavere funksjonsklasse.
  • Veiene prioriteres etter funksjonsklasse, årsdøgnstrafikk og levetidsfaktor for dekke.
  • Veier som er dekkelagt de siste fem årene prioriteres ikke.

Hva konkret gjøres ved strategisk vedlikehold?

Utskifting av dreneringssystemer og etablering av nye grøfter er blant de viktigste tiltakene. Det samme gjelder fjerning av sidehindre (som både er trafikkfarlige og hindrer vannavrenning). Dessuten er massene i veikroppen mange steder så dårlig at det faktisk må byttes ut med nye masser som gir større stabilitet. Når man i tillegg forsterker veikantene får man en vesentlig oppgradert standard som gjør at asfaltering kan gjennomføres.

LES OGSÅ: – I Hobøl er FV. 120 veien alle klager på, men det er rene autostradaen i forhold til denne.

I saken fra februar 2016 er fem ulike fylkesveier prioritert med konkrete tiltak og gjennomføringstidspunkt. Ettersom fire av strekningene ligger i nedslagsfeltet til Smaalenene, vil vi gjengi disse:

FV 123 Ramstad- Havnås (3,73 km). Ble utbedret i 2017.

FV 124 Sekkelsten – Lekum (6,54 km).  Under planlegging.

FV 115 Skjønnerød – Nordby (14,3 km). Under planlegging. Planlagt gjennomført 2018-2020

FV 120 nord for Elvestad – Akershus grense (7,1 km). Planlagt gjennomført 2024-2025).

Til sammen utgjør disse strekningenesnaut 32 kilometer.

Smaalenene peker på tre investeringsprosjekter som er budsjettert i 2018 med til sammen 13.5 millioner kroner, hvorav 13 millioner kroner på Kroksund og Huls bro.

I tillegg er det tydeligvis behov for å minne avisa om hva vi skrev for noen uker siden: På FV 114 (fra Grålum til Nordbykrysset) er det planlagt og delvis påbegynt utbedringer for strekningene Skog- Askeliåsen, Haug- Ramberg, Stang-Trøsken bru og Trøskenbukta-Bjørnlandsevja. Det er også gjennomført flere utbedringer på FV 120 mellom Mosseporten og Ringvoll. Strekningene Stang-Ramberg og Haug-Askeliåsen er det foreløpig ikke midler til å gjennomføre.

LES OGSÅ: Enkelt sagt blir dobbelt arbeid og dobbelt så dyrt. Hvor bevisstløs er denne bestillingen fra fylkespolitikerne?

De planlagte og iverksatte prosjektene på FV 114 samt en parsell ved Vamma bru (FV 115) har et kostnadsspenn på til sammen 51-62 millioner, og tilsvarende koster prosjektene på FV 120 omlag 50 millioner.

Årets asfaltprogram er snart offentlig. Her vil det fremkomme at vi planlegger for nesten 120 km med ny asfalt i 2018.

Det skulle ikke forundre oss om lukta av asfalt også vil merkes i indre deler av fylket.

Artikkeltags