«Politikerne må gjøre jobben sin og gi ildsjelene som drifter disse spillene økonomisk drahjelp»

Så hvem skal eie Sootspelet? Eller Svidd Gummi? Min mening er at ingen kommuner bør eie slike spel/musikkspill, skriver Benny Hanssen.

Så hvem skal eie Sootspelet? Eller Svidd Gummi? Min mening er at ingen kommuner bør eie slike spel/musikkspill, skriver Benny Hanssen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevJeg har fulgt debatten rundt Sootspelet og Svidd Gummi fra sidelinjen en stund. Det er nok like mange meninger som det er mennesker ser det ut til. 

«Er det slikt eiendomsskatten skal gå til, mumles det i hjørnene. Det koster altfor mye penger. Bare tull å bruke penger på, sier noen. Vi er ikke engang på kulturhuset, men vi betaler sikkert likevel, sier andre.» 

Hva skal vi nå med disse musikkspillene som omhandler vår kulturarv? Har de noen verdi i det hele tatt? Svaret er et rungende og ubetinget ja! Kultur er ikke gratis, men kan ikke måles i penger. Den kan måles bedre i det å bevare historien vår. Hvem vi er og hvor vi kommer ifra. Den kan måles i smil fra artister og publikum. Og den kan måles i merkevarebygging, stedstilhørighet og ikke minst rekruttering, samhold og menneskelige verdier. Det betyr langt mer enn penger.

LES OGSÅ: Det politiske spillet om Soot-spelet er i gang - eierskap utsettes

Så hvem skal eie Sootspelet? Eller Svidd Gummi? Min mening er at ingen kommuner bør eie slike spel/musikkspill. Det bør stå en uhildet, frivillig organisasjon bak, men kommunen bør sørge for å tilrettelegge økonomisk i bøtter og spann. Og også gå inn med underskuddsgarantier om det blir nødvendig. Den kraften det finnes i slike kulturbærere som disse to musikkspillene bør få en gyllen grunnmur inn i framtida slik at det kan fortelles fra generasjon til generasjon. Da snakker vi bærekraftig kulturarv og kulturminneforedling på høyt plan.

La meg komme med en betraktning fra et annet spel i Norge. I Sunndalsøra har de hvert år i 23 år spilt det samme spelet for fullsatte hus. Det eies av Jazzåteatret som har gjort en fantastisk jobb. Det har vært tøft til tider økonomisk, men nå i 2018 er interessen større enn noen gang. I skrivende stund har de passert 70.000 solgte billetter. Det bor cirka 7.000 mennesker på Sunndalsøra, så det sier seg selv at spelet har trukket utrolig mange mennesker som kanskje ellers ikke ville besøkt plassen der oppe mellom fjellene gjennom årene.

LES OGSÅ: – Folk er lei av å betale eiendomsskatt, og de undrer seg over om den går til å drive skuespill

Jeg har selv vært med på Lady Arbuthnott, som spelet heter, og er intet mindre enn svært imponert. Kulturlivet i den lille dalen blomstrer mer enn noe jeg har sett noe annet sted i Norge jeg har besøkt. 100 mennesker er i sving på på og bak scenen ifra alderen syv til 75 år hvert år. Og det er der poenget mitt får bærekraft. Det yngler av kulturbærere. Man flaskes opp med kvalitet. For det amatørene og ikke vi som blir leid inn som bærer spelet. Og viljen til å satse på kultur, samt det å se verdien i kultur utover at det kun er en utgift.

Jeg har møtt indre østfoldinger der oppe også ved flere anledninger. Spelet har i tillegg blitt utviklet hvert eneste år selv om historien er den samme. Den rører og river i hjertene på dem som ser det.

LES OGSÅ: Vil avslutte Askim kommunes historie med lokal musikal – fikk 100.000 kroner

Akkurat det samme mener jeg Sootspelet og Svidd Gummi har potensial til. Folkesjela og hvor vi kommer fra ligger i hver tone og hver tekst. Disse spillene bæres også av amatører ispedd noen innleide profesjonelle, men uten de lokale kreftene er det ikke mulig å få det til.

Og det er der betalingen tilbake til samfunnet kommer. Lokale mennesker i alle aldre bruker av sin tid for å fortelle noe viktig. Rekrutteringen øker. Musikklivet blomstrer. Kulturskolen og musikklinja leverer stadig nye musikkglade ungdommer som bidrar. Det trekker folk til distriktet vårt, et distrikt som har mye å by på.

Og så er det disse pengene da. Økonomien henger som et Damoklessverd over nakken på alle som prøver seg i kulturbransjen på ideelt grunnlag. Jeg tror bestemt at kulturen gir mer tilbake til samfunnet enn den får. Også som en del av turismen for eksempel. 

Jeg mener at både Ørje, Askim og Indre Østfold som distrikt vil nyte godt av disse musikkspillene som trekkplaster i årene som kommer. Om de får leve videre.

LES OGSÅ: Søker om 300.000 kroner til lokal musikal 

Da må politikerne gjøre jobben sin og gi ildsjelene som drifter disse spillene levedyktige betingelser og økonomisk drahjelp som monner. Bare ikke som eiere, men som politikere som ser verdien i kultur.

Jeg forstår at ildsjelene ønsker å slippe den økonomiske usikkerheten det er å eie og drifte et spel, men med solid politisk vilje til å ta vare på kulturarven vår så kan Sootspelet og Svidd Gummi glede tusenvis av mennesker i årene som kommer. Jeg krysser fingrene og ønsker lykke til. Vi trenger disse skattene!

Artikkeltags