Etter å ha lest innlegget til Aud Andresen i Smaalenene 02.03.17 ble vi interessert i saken om grendeskolene. Aud har mange gode argumenter, men mangler litt kjøtt på beina rundt noen av dem. Vi skal gå litt inn på våre synspunkter og hvilke fordeler og ulemper vi ser på saken.

Vi går andre året på Mysen videregående skole og har selv gått på en grendeskole. Som tidligere elever har vi derfor innsikt i hvordan elever opplever det. Som elev er det betryggende at alle vet hvem alle er, fordi på den måten har man som regel alltid noen å være med i friminutter. I tillegg er det lettere å oppdage mobbing med færre elever.

De voksne kjenner elevene og klarer å ha oversikt over alle i timene og friminuttene. Man kan derfor forebygge at mobbing skjer, fordi man ser det såpass tidlig. Lærerne har også fordel av å ha få elever i klassen, fordi det er lettere å gi elevene den oppfølgingen hver enkelt trenger. Hærland skole er en grendeskole i Eidsberg kommune.

I en konkurranse hvor man skal kåre den beste skolen i Østfold, kom Hærland på delt førsteplass. Lærerne har også vunnet pris to år på rad for beste arbeidsmiljø. Vi synes dette er et godt eksempel på at grendeskoler kan være vel så bra som store skoler.

Grendeskoler ligger ofte i små bygder og blir på en måte et «sentrum» i bygda. Vi er enige med Aud om at på skolen samles både store og små før og etter skoletid. I Hærland har vi blant annet et damekor som øver i gymsalen.

Vi har et skolekorps som bruker lokalene til sine øvinger. Til og med i helgene blir skolen opptatt, fordi 4H arrangerer overnattinger eller møter. Ved å rive et sånt bygg, vil man også ødelegge hovedmøteplassen for bygda. Når man tenker på en bygd, tenker man ofte på et sted hvor «alle kjenner alle».

Men hvordan skal alle kunne kjenne alle når man ikke har noe sted å møtes og sosialiseres med hverandre? Så ved å rive skolen, river man også assosiasjonene om bygder.

På en annen side vil tilbudet bli bredere og bedre på en annen måte på en stor skole. Fordi der finnes det kanskje ti norsklærere istedenfor to. Det gir norsklærerne muligheten til å snakke sammen og samarbeide om å rette prøver og oppgaver. Ved å gjøre dette blir rettingen og veiledningen kvalitet sikret på et høyere nivå.

I tillegg får elever tilbudt et større spekter av helsesøstre, rådgivere og andre ressurspersoner. Disse kan være med på å hjelpe dem med å trives på skolen, og få til fagene. Dette er et tilbud man ikke vil få til på grendeskoler uten at det blir for dyrt.

Alt i alt er det fordeler og ulemper med begge deler. Men vi som kommer fra bygda og har gått på grendeskolen selv kunne ikke tenke oss noe annet.

I tillegg til at det er bra for miljøet blant elever og lærere, er det også nødvendig for miljøet og samholdet i hele bygda. La grendeskolene stå!