Før vi kaster oss videre inn i denne spennende debatten om energibehov og hvor dette skal dekkes inn fra, så vil jeg presisere at vi i MDG skulle veldig gjerne ønske at man ikke var i denne situasjonen. MDG har alltid hatt politikk med fokus på å redusere forbruk og tiltak for energisparing.

Alt vi produserer, forbruker og transporterer krever energi, og vi har satt oss selv i en situasjon hvor vi forbruker for mye, transporterer over for lange strekninger og har for lite gjenbruk. Så utbygging av energiproduksjon ser vi som et nødvendig onde, for å kompensere for en feilkjørt samfunnsutvikling.

Når det da kommer til utbygging av solcellepaneler, så er vi på samme linje som med vindkraft: vi kan ikke la dette bygges ute i naturen. Vi må tåle å se og leve med installasjoner som dette i nærhet av allerede eksisterende bebygde områder. Så mener vi det heller mot naivt av Østre å tenke at de tekniske installasjonene vil kun være skånsomt satt inn.

Alle slike installasjoner skal transporteres inn, ha tilkobling, forbruke areal, kreve vedlikehold og vil være en synlig installasjon i naturområder. Hva Østre mener med å «låne» skogen til dette, henger vi ikke helt med på. Vil energibehovet gå ned?

Når Østre begrunner nedstemming av interpellasjon på bakgrunn av en trang kommuneøkonomi, virker det som posisjonen valgte å se bort fra alt vi kunne enes om, og i stedet finne grunnlaget for å stemme den ned.

Bakgrunnen for MDGs ønske om at kommunen skal være en mer aktiv figur i å bistå innbyggere med å etablere solcelleanlegg, er fordi ENOVA legger som grunnlag at du har egenandel å investere for å få tilskuddet. De med dårligst råd til strøm vil antageligvis ikke ha det. Økningen av ENOVA-tilskuddet ser vi på som veldig bra, men det har sine begrensninger.

Utover det fremmet vi også tiltak som ikke ville koste kommunen penger. Eksempelvis kan man legge inn som krav til utbyggere at de skal inkludere strømforsyning gjennom solfangere, solceller eller andre tiltak for reduksjon av energibehov. Kommunen kan også heller stille sine egne tette flater til disposisjon for utbygging, heller enn naturen.

Kommunen kan selvfølgelig også bygge ut selv, for de fleste anlegg, også uten tilskudd, vil kunne være tjent inn etter seks til åtte år, for så ha levetid i minst femten år til. Det må tenkes langsiktig når man snakker om beredskap, sirkulære samfunn og bygging av robuste kommuner.

Så vi svarer det samme til Østre som igjen etterspør kreativitet og løsningsorientering: det er ikke kreativt å bygge i naturen, og det er ikke løsningsorientert å lappe på et problem med et nytt. La oss heller tilby luftrommet over parkeringsplassen på rådhuset til solceller på stativ, taket på alle skole og barnehagebygg, Askim næringspark, eller kreve at flere næringsaktører bygger ut.

Multiconsult har allerede estimert at vi har potensiale for til sammen 199 TWh, mer enn all norsk vannkraft til sammen, om man bygger solceller blant annet eksisterende takflater, deponier og parkeringsplasser. La oss begynne der, Østre. Ikke sett det ut i skogen.