Regjeringens forslag til endringer i friskoleloven var kritisk for kulturarvskolene. Heldigvis snudde regjeringspartiene på Stortinget, og bidrar til at det fortsatt er rom for at kulturarvskolene har utviklingsmuligheter for framtida.

Tradisjonshåndverksfag er en forutsetning for å forvalte norsk kulturarv videre. Dette er fag som Norge har forpliktet seg til å ivareta gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Immateriell kulturarv er ikke fysiske gjenstander, men kunnskap og tradisjoner. De finnes i folks hoder og hender, og vi er avhengige av gode utdanningstilbud dersom kulturarven vår ikke skal forsvinne helt.

Regjeringens forslag til ny friskolelov og endringer i godkjenningsgrunnlaget for yrkesfag, som nå er til behandling i Stortinget ville rammet kulturhåndverksskolene Hjerleid på Dovre, Møbelsnekkerskolen i Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad særlig hardt. Disse skolene står i en særstilling i Norge i tilbudet de gir i trandisjonshåndverksfag som eksempelvis trebåtbygging, treskjæring, møbelsnekker, smed og tekstilhåndtverk.

Regjeringens forslag til lovendringer ville innebære at disse skolene mister alle muligheter for videre utvidelser og utvikling. Heldigvis tok regjeringspartiene på Stortinget til fornuft og bidro til flertall for forslag som fortsatt gir muligheter for utvidelse og utvikling for framtida for disse skolene. Møbelsnekkerskolen har søkt om å utvide med Vg2 Søm og tekstilhåndverk for å kunne tilby møbeltapetsering som et løp parallelt med møbelsnekring. Denne søknaden er stilt i bero til endringene i friskoleloven er avklart. Mens Vg2 Søm og tekstilhåndverk ikke er et verneverdig fag, rommer dette møbeltapetsering som er et verneverdig fag. Det er i dag ingen offentlige skoler som tilbyr møbeltapetsererutdanning i Norge. Vi legger til grunn at Møbelsnekkerskolen i Mysen nå må få godkjent sin søknad om å utvide opplæringstilbudet med Vg2 Søm og tekstilhåndverk og dermed en møbeltapetsererutdannelse.

Våren 2021 vedtok Stortinget stortingsmeldinga om fullføringsreformen: Alle skal få rett til å fullføre videregående opplæring, til å ta et ekstra fagbrev og til å få læreplass eller et likeverdig tilbud. Det er en revolusjon for muligheten til utdanning, ikke minst for yrkesfagene.

Fullføringsreformen vil ha stor betydning for rekrutteringen til tradisjonshåndverksfagene, og vil styrke disse utdanningstilbudene. Men regjeringa har ennå ikke lagt fram endringene i opplæringsloven som må til for Stortinget. Dermed tar det tid før fullføringsreformen kan settes ut i live, og retten til å ta videregående utdanning utvides.

Kulturarvskolene har mange søkere – ofte voksne mennesker med en annen utdannelse i bunn, som ønsker å ta en tradisjonshåndverksutdannelse. Mens vi venter på fullføringsreformen bør regjeringa i det minste endre forskriften til friskolelova som begrenser hvor mange "voksne uten rett til videregående opplæring" skolene kan ta inn.