Danseren Sally Owen er Raes motspiller. Stykket er uten ord, men ikke uten lyd. Bilder fra forestillingen mer enn antyder at det går ganske fysisk for seg.
Nola Rae, som har vært i Norge med samme stykke tidligere, syntes hun alltid blir så godt mottatt av det norske publikumet.
– Kanskje fordi nordmenn er atletiske og liker det fysiske. Dette appellerer til følelsene. Dessuten unngår vi den dobbeltbetydningen som kan ligge i språket. Men «And the Ship Sailed On» er ikke mime, det er drama uten ord, sier hun.
– Mime er en veldig skjør uttrykksform. Hvis du ser dårlig mime vil du ikke se det mer. Men om du ser en dårlig teaterforestilling eller en dårlig kunstutstilling, går du fortsatt i teater og på utstillinger. Ordet mime kommer fra det greske pantomime. Den gamle mimen var med ord og ble framført på store arenaer der skuespillerne bar masker. Da rakk ikke alltid ordene fram, derfor brukte de gester, sier Rae.
Forestillingen «And the Ship Sailed On», som ble laget i 1993, har spesialkomponert musikk laget av Peter West, scenografi, lys og lyd er ved Matthew Ridout, mens Carlos Trafic har regien. Musikk og lydeffekter er en del av forestillingen.
– Stykket ble utviklet mens krigen i Bosnia pågikk. Det påvirket oss, vi ble aggressive, sier Nola Rae. Stykket handler om to kvinner som er emigranter, og både Rae og Owens har innvandret til England.
– Sally framstiller en frodig kvinne av italiensk herkomst, mens jeg er en «stiff» skotsk lady. Stykket er både komisk og dramatisk, sier Rae. Den første premieren ble utsatt fordi Nola Rae ødela kneskåla.
– Etter det har jeg problemer med kneet, kan ikke hoppe eller være så atletisk som før. I stedet må jeg skjerpe hodet.